ADSL-utbredelsen i Norge og verden forøvrig har økt kraftig det siste året. Ifølge NyTeknik vokser antallet, som var over 30 millioner globalt, med nærmere to millioner installasjoner i måneden.
|
DSL-teknologier |
|
ADSL er den enkleste for DSL (Digital Subscriber Line), men har en klar styrke i at teknologien er rimelig standardisert. Dette betyr at systemet vil virke selv om man blander modemer og annet utstyr fra ulike produsenter. Dette gjør at det blir konkurranse i markedet og normalt lavere priser.
Men ikke alle er fornøyd med de begrensningene ADSL har. Nedlastningshastigheten er oppad begrenset til 8 Mbps, mens opplastningshastigheten er begrenset til omtrent 1 Mbps. Nå er det ikke mange, i hvert fall i Norge, som tilbyr slike hastigheter til kundene, men muligheten finnes i teknologien.
Først kommer nok ADSL2, som ITU standardiserte i fjor. Med denne teknologien økes overføringshastigheten normalt med beskjedne 50 kbps på grunn av mer effektiv signalisering eller overhead. Selv om den maksimale rekkevidden til ADSL ikke økes, vil rekkevidden for de alle hastighetsalternativene øke med omtrent 185 meter. Dette betyr at de abonnentene som holder til rett utenfor grensen til å kunne få levert 1024 Mbps-alternativet, sannsynligvis vil kunne få det med ADSL2.
I tillegg finnes det i ADSL2 en mulighet til å ta bort båndbredden i kobbertråden som normalt settes av til vanlig telefoni. Dette skal kunne gi en økning på 256 kbps i opplastingshastigheten.
En annen stor fordel med ADSL2 er at forbindelsene enkelt kan buntes. Har du to telefonlinjer, kan du få to ADSL-abonnementer som til sammen gir deg dobbelt så høy hastighet som én forbindelse. Men antallet er ikke begrenset til to samtidige linjer – i hvert fall fire skal være mulig.
For både teleleverandørene og forbrukerne vil ADSL2 være interessant fordi den nye utgaven støtter flere forskjellige hviletilstander. Normalt jobber ADSL-modemene for fullt, uansett om brukeren laster ned noe eller ikke. Med ADSL2 vil modemet innta ulike hviletilstander med redusert strømforbruk hvis det er opphold i trafikken. I tillegg vil slike pauser gjøre mer kapasitet tilgjengelig i telenettet mellom abonnentene og sentralen.
ADSL2 kan distribueres av leverandørene parallelt med vanlig ADSL, noe som betyr at gamle kunder kan beholde ADSL mens nye kunder tilkoblet den samme sentralen vil kunne få ADSL2. ADSL2 er bakoverkompatibel med ADSL.
Selv om ADSL2 snart vil bli tilgjengelig for Internett-leverandørene ved at utstyret med støtte for teknologien snart kan kjøpes, er nok ADSL2+ (eller bare ADSL+) et vel så interessant alternativ for mange. Standarden ventes å bli godkjent i det inneværende kvartalet og kommersielt tilgjengelig i løpet av et år. Den store fordelen med dette er at båndbredden fra sentral til bruker økes fra 8 Mbps til minst 20 Mbps. Ulempen med denne teknologien er at rekkevidden for den økte hastigheten er begrenset til drøyt to kilometer.
Hastigheten ADSL2+ vil tilby kan være tilstrekkelig for de aller fleste, også når skikkelige bredbåndstjenester - HDTV (High Definition Television) og video-on-demand - etter hvert blir tilgjengelige over Internett. Dette betyr at VDSL-teknologien, som tilbyr nedlastingshastigheter helt opp til 54 Mbps, kan bli skjøvet ut i mørket. VDSL har også kortere rekkevidde enn det ADSL2+ vil få.
