Ankeutvalget har besluttet at striden mellom Rettspraksis.no og Lovdata skal behandles i Høyesterett.
Håkon Wium Lie og Fredrik Ljone, mennene bak Rettspraksis.no, anket lagmannsrettens kjennelse om at rettsavgjørelser hentet fra Lovdatas databaser må slettes.
Ny muntlig forhandling
Lie forteller at de er glade for at Høyesterett vil behandle anken. Han mener saken er så prinsipielt viktig at det er positivt at spørsmålet nå skal behandles på høyeste nivå.
– Dessuten blir det spennende å få enda mer innsikt i hvordan rettssystemet vårt fungerer. Det er ikke vitneførsel i Høyesterett, men vi skal i alle fall være der og høre på, sier han.
Lie legger til at de er svært takknemlige overfor Norsk journalistlag og Norsk redaktørforening som har bidratt med støtteskriv.
Ankeutvalget har besluttet å sende saken videre til Høyesterett i avdeling med fem dommere. Det betyr at saken skal gjennom muntlig forhandling, noe ankeutvalget ikke har mulighet til.
Advokat Jon Wessel-Aas, som representerer Lovdata, mener det er naturlig at saken skal avgjøres av Høyesterett etter muntlig ankeforhandling, når det først er besluttet at ankesaken skal behandles.
– Slik anken er lagt opp, reiser den opphavsrettslige spørsmål som Høyesterett ikke har behandlet før, samtidig som tvisten berører både Grunnloven, EMK (Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, journ.anm.) og EØS-retten, samt forholdet mellom disse kildene, sier Jon Wessel-Aas til digi.no.
Databasevern
Det var etter at Rettspraksis.no publiserte over 44 000 høyesterettsdommer fritt tilgjengelig på sine sider på 17. mai i fjor, har de stått i en langvarig rettsstrid med Lovdata.
Fordi en stor del av rettsavgjørelsene var hentet ut fra Lovdatas databaser, saksøkte Lovdata Wium Lie og Ljone med begjæring om at siden skulle stenges, og alle avgjørelser hentet fra deres databaser skulle slettes.
Rettsavgjørelser i seg selv er offentlige dokumenter som ikke er gjenstand for opphavsrett, og skal være offentlig tilgjengelige.
Imidlertid er databaser som «sammenstiller et større antall opplysninger» beskyttet etter åndsverkloven § 24 i femten år etter fremstilling eller første offentliggjøring, og det er etter denne paragrafen Lovdata saksøkte Rettspraksis.no.
Viktig avveining
Rettspraksis.no på sin side mener at unntaket fra åndsverkloven som gjelder offentlige dokumenter må veie tyngre enn databasevernet, og det er denne avveiningen de nå ønsker at Høyesterett skal ta.
– Vi ønsker at Høyesterett skal gjøre en vurdering mellom de forskjellige paragrafene i åndsverksloven. Vi mener det er en viktig avveining å gjøre, og håper derfor at Høyesterett gjør en annen vurdering der enn de andre domstolene har gjort, sa Wium Lie da de leverte anken i januar.
Wium Lie og Ljone anket i høst avgjørelsen fra Oslo byfogdembete som ga Lovdata medhold i søksmålet. De ble da dømt til å slette rettsavgjørelsene som er omfattet av databasevernet, og å dekke Lovdatas sakskostnader på 370 000 kroner.
Borgarting lagmannsrett opprettholdt dommen om å måtte slette rettsavgjørelsene, men opphevet kravet om saksomkostninger som påløp i første rettsrunde. De ble imidlertid pålagt å dekke Lovdatas saksomkostninger for ankebehandlingen, på 66 000 kroner.
