Ap og Sp vil ha årlige overføringer på en halv milliard kroner til utbygging av bredbånd. Det vil være å skyte seg selv i foten, mener Høyres Nikolai Astrup.
– Vi kan godt diskutere hvor stor den offentlige tilskuddsandelen skal være, men hvis vi skal følge Senterpartiets mål, vil leverandørene lene seg tilbake, og det offentlige tilskuddet blir taket for hvor mye som blir investert. I Norge er det gulvet, sier Høyres finanspolitiske talsmann og nyslått leder av finanskomiteen på Stortinget, Nikolai Astrup (H), tilNationen.
Tilskuddet fra staten skal brukes til å bygge ut bredbånd i områder av landet hvor det ikke er kommersielt lønnsomt. Det gis tilskudd til slik utbygging også i dag, men mye mindre og av varierende størrelse fra år til år. I forslaget til statsbudsjett for neste år, bevilger regjeringen 69,7 millioner kroner.
Senterpartiet og Arbeiderpartiets foreslår på sin side å legge 500 millioner kroner årlig til utbygging av bredbånd. Det mener «Astrup er å skyte seg selv i foten».
– Problemet med modellen til Høyre er at de kommersielle aktørene aldri kommer til å bygge ut de siste 10–20 prosentene som ikke har et godt nok bredbånd, det er helt sikkert. Aktørene kommer til å se på forretningsmulighetene i sentrale strøk. Målet med bredbåndsutbyggingen må ses på den samme måten som strømnettet, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad i Sp.
Hovedregelen i dag er at det er de kommersielle aktørene som står for utbyggingen av bredbåndsinfrastruktur, mens staten gir noe tilskudd for å sikre at det også blir høyhastighetsinternett på steder hvor det ikke er kommersielt lønnsomt. De siste tre årene har kommunene til sammen søkt om støtte for 1,7 milliarder kroner, men det er bare gitt 375 millioner kroner i støtte.
