Gjennom fusjonen av Hewlett-Packard Company og Compaq Computer Corporation er det en virkelig gigant som vil bli skapt. Med et slag får man et selskap som vil være markedsleder innen både PC, servere og skrivere. Det vil også ha en omsetning på størrelse med IBM.
Så hvorfor liker ikke markedet avtalen?
Grunnen kan være denne: Det er tre kriterier som må oppfylles hvis en fusjon skal bli vellykket (se min tidligere artikkel om fusjonen Compaq og Digital: Fusjoner til besvær): Det er riktig strategi, god timing, og effektiv gjennomføring. Dersom strategien er feil eller timingen dårlig, kommer partene aldri i gang med å gjennomføre fusjonen.
Det er grunnen til at HPs oppkjøp av Compaq aldri vil bli gjennomført.
- Strategi
Strategien bak oppkjøpet er å skape et dataselskap som dekker de aller fleste - eller i det minste mange - av de IT-produktene som et firma kjøper. Markedet - slik er tanken - forventes å forholde seg til kun én eller noen få leverandører i fremtiden, ikke til mange nisjeleverandører som Sun, Dell etc.
For å oppnå lønnsomhet i en slik strategi må en ha et kryss-salg av produkter og tjenester, og en størrelse som gir kritisk masse på mindre lønnsomme produkter. Med oppkjøpet vil HP/Compaq ha store muligheter for å bli mer effektive ved storskalaproduksjon, og å utnytte det distribusjons- og salgsapparat som f.eks. ikke IBM har, nemlig forhandlere. Men det er også nødvendig med store kostnadsreduksjoner.
Er dette en strategi som er riktig, og er den gjennomførbar? La oss se på de enkelte elementene i denne strategien:
PC-markedet: Riktignok blir HP/Compaq markedsleder på PC-er med 19 prosent markedsandel. Men markedet vokser ikke, tvertom, og HP/Compaq ligger begge på en fallende tendens i forhold til Dell som vinner markedsandeler. Er det realistisk å tro at HP/Compaq tilsammen vil være like dyktige som Dell, når de hver for seg ikke har vist det?
Skriver-markedet: HP har 50 prosent markedsandel på skrivere, igjen et område under prispress og med synkende markedsandel.
Server-markedet: Compaq og HP vil bli markedsledere med 37 prosent på den nedre del av servermarkedet, men har på langt nær den effektivitet i salget som Dell har, eller den forskningsinnsats som IBM har. På den øvre del av servermarkedet har både Compaq og HPs Unix-servere stagnert i forhold til Sun og IBM.
Tjenester: Å forsterke seg på tjenestesiden var en av årsakene til at Compaq i sin tid kjøpte opp Digital. Det har aldri gitt noen synlig effekt, i motsetning til IBM som har vokst seg store på mer kompliserte serviceoppdrag. HPs tilløp på å forsterke seg på denne siden gjennom et forsøk på å kjøpe opp PricewaterhouseCoopers, mislyktes totalt.
Summa summarum: Fusjonen mellom HP og Compaq er i første rekke en fusjon mellom to hardwareselskaper med liten kompetanse innen software og tjenester. Samtidig vil de som hardwareleverandører bli markedsledere på områder som har synkende markedstendens og hvor de to, hver for seg, mister posisjoner. Dette høres ikke ut som en riktig strategi.
Oppkjøpet er mer begrunnet med finansielle argumenter - storskalaproduksjon gir kostnadseffekter, og høy cash-flow gir nye investeringsmuligheter - enn i markedsstrategiske betraktninger. Som Røkke sier i en helt annen sammenheng (og uten at jeg heretter blir slått i hartkorn med moldensere): "du må ha en industriell strategi i tillegg til et finansielt mål".
Hva da med det andre kriteriet - riktig timing?
- Timing
Fusjonen ble annonsert 5. september.
