HP la fredag frem overraskende svake kvartalstall, blant annet på grunn av en feilslått samkjøring av SAP-systemene til HP og gamle Compaq. Kursfallet og de svake tallene har fått flere analytikere og meglerhus til å stille spørsmålstegn ved oppkjøpet av Compaq igjen.
Dette er kortsiktig panikk. HPs utfordringer er mer langsiktige og skyldes selskapets historie, eller rettere sagt mangel på historiske hendelser. For HP satt bemerkelsesverdig stille under 90-tallet, noe nå Carly Fiorina og resten av HP må forsøke å ta igjen.
Utfallet av dette vil bety mye for IT-markedet, for HP er et enormt selskap og en viktig aktør.
Situasjonen HP er i nå har røtter tilbake til 90-tallet. Da kommuniserte selskapet at man skulle fase ut sine egne prosessorer (PA-RISC) og tilhørende Unix-versjon HP-UX. I stedet skulle man satse fullt på Intels prosessorer og Windows NT. HP skulle bli Microsofts konsulent-arm, ble det sagt.
Teknisk sett var dette riktig - HP-sjef Lou Platt var bare noe tidlig ut. Å opprettholde en troverdig konkurrent til Intel og etterhvert AMDs brikker er veldig dyrt. HP hjalp til og med Intel å lage 64-bits prosessoren Itanium. Unix er også et døende operativsystem - markedstallene viser nå at Platt hadde rett.
Men økonomisk sett var en tidlig satsning på Intel og Microsoft feil. Dette førte HP raskere og sterkere ut i massemarkedet og priskrig. Til sammenligning med IBM har HP måttet konkurrere tidligere og hardere med aktører som Dell og alle andre produsenter PC/PC-servere. Intel og Microsoft kunne ikke gi HP noen preferert rolle.
Sammenligner man med IBM gjorde Platt også en annen feil. HP skulle satset mye hardere på å bygge opp en konsulentstab – maskinvare er blitt foten i døren, over halvparten av omsetningen i IBM er fra konsulenter. HP forsøkte riktignok å kjøpe konsulentgiganten PWC sent i 2000, når dotcom-fallet hadde satt inn, men fikk nei til 18 milliarder dollar.
Da ble det ekstra bittert at nettopp erkekonkurrenten IBM snappet opp PWC to år senere for mer jordnære 3,5 milliarder dollar.
IBMs omsetning på gamle plattformer som stormaskiner, AS400 og RISC-servere faller eller står stille, men IBM har bremset dette og utlignet med en tidlig og tung satsning på Linux. HPs mulighet til å satse på Linux ble ikke enklere ved at selskapet arvet så mange servertyper og operativsystem når man kjøpte Compaq.
En annet handikap Fiorina sliter med er at HP var dessuten tregt ute med å omfavne Internett – IBM-sjef Lou Gerstner satset massivt på Internett allerede i 1996. Tenk om HP hadde satset tidligere. Da kunne selskapet for eksempel ha kapret mye av pengene og æren Sun høstet under dotcom-årene.
Joda, Fiorina har en rekke utfordringer, blant annet med Dells direktesalg, men disse er lagt fra uløselige.
Det er derfor tullete å dømme HP nord og ned på grunn av et svakt kvartale. Det er flere lyspunkter hos HP, for Fiorina arbeider ikke bare med å strømlinjeforme eksisterende virksomheter. På to områder satser HP sterkt:
Det ene er outsourcing. HP har skutt mot de største kundene og har de siste årene tatt over IT-driften til en rekke store aktører, blant annet Nokia. Og her kan HP gi mer gass.
Spørsmålet er hva HP kan og vil kjøpe hvis man skal vokse raskere på outsourcing - eller andre områder. For kvartaltallene viser at HP har 14 milliarder dollar på bok. Med kontanter eller aksjer kan og bør HP trolig kjøpe seg bredde.
Det finnes en serie kandidater som kunne ha styrket HP på forskjellige vis hvis man tenker fritt. Hva med et stort konsulentselskap som EDS (verd 8,8 milliarder dollar) eller CSC (8,2 milliarder). Hva med programvareselskapet CA eller Bea? Eller en av Linux-aktørene slik Novell har gjort? Red Hat er verd 2,9 milliarder dollar.
HP satser dessuten tungt på et nytt, stort markedet der aktører som IBM og Sun er helt fraværende. For nå er endelig den digtale stua i ferd med å bli en realitet. Og den tradisjonelle stereokomponent-branjen og de gamle TV-produsentene har falt av lasset.
Dette markedet ser ut til å ramle ned i fanget på aktører fra IT-bransjen som arbeider med digital signalbehandling, trådløse nettverk og harddisk-lagring. IKT-bransjen har dessuten en helt annen kultur - man jobber med produktsykluser på typisk et halvt år og har distribusjonsystemer med minimale marginer.
HP satser tungt på den digitale stuen og dette er et marked HP kan. HPs skrivere og kamera gir HP salgskanaler og kunnskaper aktører som blant annet Dell ikke har. TVer, projektorer, stue-PCer, bildeskrivere og mye annet vil bli stadig viktigere for HP.
Vi må ha litt større tålmodighet enn å avskrive giganter i bransjen enn et dårlig kvartalsresultat. Det er det som er spennende med IKT-bransjen – tiden mellom hver runde er kort og de som vant i går trenger slettes ikke å være morgendagens vinnere. Se på Apple – en karismatisk leder og noen gode ideer, og et selskap som er dømt til døden er tilbake på mer enn en front.
