Dersom de blir funnet skyldige, kan de 261 enkeltindividene i teorien dømmes til bøter på over 1,2 millioner kroner for ulovlig kopiering av rettighetsbelagt materiale, per låt.
Hittil har musikkindustrien nølt med å gå i direkte konflikt med mulige kunder, og har i stedet siktet seg direkte inn på Kazaa og andre nettverk som gjør det mulig for folk å kopiere musikk.
Men nå har man kommet til den konklusjon at den eneste måten å få bukt med den omfattende kopieringen på, er få folk til å forstå at de kan bli straffet for å delta i oppleggene.
- Ingen liker å bruke tøffe metoder og gå til retten. Men når ens produkt jevnlig blir stjålet, må man før eller senere gjøre noe med det, sa presidenten i Recording Industry Association of America (RIAA), Cary Sherman da søksmålene ble kjent mandag.
De som er saksøkt, har åpnet sine harddisker for å gjøre gjennomsnittlig over 1.000 låter tilgjengelig for andre brukere, ifølge Sherman. Folk som bare har kopiert låter til eget bruk, blir ikke saksøkt.
I et forsøk på å komme kundene i møte, tilbyr RIAA amnesti for alle som melder seg før de blir saksøkt. For å slippe rettssak må de da slette alle musikkfiler de måtte ha lastet ned ulovlig, og skrive under på at de aldri skal handle med rettighetsbelagte verker igjen.
Siden Napster dukket opp, har millioner av mennesker skaffet seg musikk på internett uten å betale, noe musikkindustrien sier koster dem milliarder i tapte inntekter på grunn av redusert salg av cd-er.
Men til forskjell fra Napster, som tilbød folk å laste ned låter, er de nye nettverkene som Kazaa, iMesh, Blubster, Grokster og Gnutella basert på at folk kopierer låtene fra et arkiv med musikk på harddisken.
Ifølge amerikansk lovgiving risikerer de saksøkte bøter på opp til 150.000 dollar per låt de har kopiert, selv om det er lite sannsynlig at sakene ender med slike kjempebøter. En rekke saker er allerede avgjort ved forlik og bøter på 3.000 dollar.
RIAA håper at søksmålene skal få foreldre til å følge mer med på om deres barn driver med ulovlig virksomhet.
- Vi forventer at folk sier: "Det var ikke meg, det var ungene". Men noen må ta på seg ansvaret, sier Sherman og understreker at om noen foretrekker at barna deres saksøkes i stedet for dem selv, så kan det lett ordnes.
Noen kommentatorer advarer musikkindustrien mot å opptre på en slik måte at det provoserer de rundt 60 millioner amerikanere som jevnlig skaffer seg musikk på internett, uten å mene at de gjør noe ulovlig.
De sier at i stedet for å gå til millionsøksmål, burde musikkindustrien finne en måte å tilby musikken sin til kopieringsnettverkene mot betaling for å distribuere låtene. Men musikkindustrien svarer at det ville være svært vanskelig å opprette et betalingssystem for slik kopiering.
Folk kan allerede i dag kjøpe musikk fra lovlige platebutikker på internett, som Apple Computers iTunes Music Store, og deres salg økte etter at RIAA i juni kunngjorde planene om å saksøke folk.
Men mange av dem som nå er saksøkt sier at de ikke ante at det de eller deres barn gjorde var ulovlig. En av de saksøkte, Vonnie Bassett, sier at hun antok at de nye tjenestene måtte være lovlige etter at Napster måtte stenge. Hun er saksøkt fordi hennes 17 år gamle sønn jevnlig har brukt Kazaa.
- Hvordan skal vi vite at det er ulovlig? Da må jo halvparten av alt som er på internett, være ulovlig, sier hun.
