Intel kunngjorde mandag at de kjøper opp den amerikanske halvlederspesialisten Altera.
Aksept for et bud på 54 dollar aksjen kommer etter et par måneders rykter om harde forhandlinger.
Les også: Intel snuser på rekordoppkjøp
Kjøpesummen som gjøres opp kontant er på 16,7 milliarder dollar, noe som tilsvarer 130,6 milliarder kroner.
Rekordkjøp
Det er 11 prosent høyere enn Alteras markedsverdi fredag. Budpremien ligger 56 prosent over markedsverdien sent i mars, da mulighetene for et oppkjøp begynte å svirre.
Aldri før i selskapets 47-årige historie har Intel vært i nærheten av et dyrere oppkjøp. Forrige rekord ble satt med kjøpet av McAfee i 2010, men summen de bladde opp den gangen var på under halvparten av det de betaler nå.
En utrolig reise: Moores lov gjennom 50 år
FPGA
Hva er det verdens største prosessorprodusent nå har gått til anskaffelse av?
Altera er ett av bare to selskaper som deler brorparten av markedet for såkalte FPGA-er eller field programmable gate arrays. Dette er kretser og systembrikker som lar seg programmere av kunden etter levering.
Eller sagt på annen måte. Produsenter av elektronisk utstyr kan bruke de samme fysiske FPGA-brikkene til ulike oppgaver. Det kan være kostnadseffektivt sammenlignet med dedikerte brikker, der funksjonaliteten ligger fast i selve kretsene.
Xilinx, også de med hovedbase i Silicon Valley, er den eneste reelle konkurrenten. Sammen kontrollerer de over 80 prosent av FPGA-markedet.
Les også: Radar erstatter berøringsskjerm
Partnere
Alteras klart største forretningsområde er innen telekom- og trådløst utstyr som utgjør i overkant av 40 prosent av omsetningen. Huawei og Ericsson er de to største kundene.
Videre leverer de kretser og systembrikker til en mengde andre vertikaler, deriblant innen romfart, militært kommunikasjonsutstyr, industrisystemer, samt også forbrukermarkedet.
Totalt omsatte de i fjor for 1,9 milliarder dollar, og fikk et netto resultat etter skatt på 472 millioner dollar. Intels inntekter var til sammenligning på 55,9 milliarder dollar med 11,7 milliarder dollar på bunnlinjen.
- Dette ble dyrt
Analytikerne er delt i synet på Intels rekordoppkjøp. Flere fremhever positive synergieffekter. Samtidig blir prisen de betaler oppfattet som svært høy. Her er noen oppfatninger (via TheStreet):
«Vi liker ikke Intels oppkjøp av Altera. Vi ser egenting ikke muligheten eller begrunnelsen for hvorfor Intel vil ta avskjed med nesten 17 milliarder dollar. Konkret er vi uenig med Intels forutsetning om en CAGR (årlig vekstrate) på 7 prosent for virksomheten. Altera har vokst med en negativ CAGR på 2 prosent», skriver analytiker Ambrish Srivastava hos BMO Capital Marketsi en rapport. Han er særlig skeptisk til prisen Intel betaler, og fremholder at de mener Altera isolert sett bare er verdt 28 dollar aksjen, altså halvparten av det Intel blar opp.
John Pitzer fra Credit Suisse er en annen analytiker som opplever oppkjøpet som dyrt. I et notat gjør han et poeng av at Intel later til å betale en sum som overgår Alteras samlede kontantstrøm de neste 20 årene.
«Intel betaler en premium for Altera, men oppkjøpet belyser Intels profitt innen datasenter, som vi venter vil overgå klient pc-er for første gang i 2017. Det signaliserer et skifte for Intel over fra pc-er til datasentre» skriver Jeffries-analytiker Mark Lipacis.
Fremtidens datasenter
Intel sier selv at de venter fordeler av å kombinere de to selskapenes styrker særlig innen segmentene datasenter og tingenes internett. I en kunngjøring varsler de også planer å tilby Alteras FPGA-produkter i kombinasjon med Intels Xeon-prosessorer.
- Med dette oppkjøpet skal vi dra nytte av Moores lov for å sikre at neste generasjons løsninger ikke bare blir bedre, men også i stand til å gjøre mer. Våre kunder forventer bedre ytelse til lavere kostnader enten det handler om å muliggjøre ny vekst i nettverk, store skybaserte datasentre eller tingenes internett-segmentet. Dette er løftet om Moores lov, og denne innovasjonen blir mulig ved at Intel og Altera slår seg sammen, sier Intels toppsjef Brian Krzanich i en uttalelse.
Moores lov, formulert av en av Intels grunnleggere (Gordon Moore), skal sørge for at verdens forsynes med raskere og mer effektive databrikker i ennå noen år. Allerede i 2018 regner brikkegiganten med å ha krympet sin prosessproduksjon helt ned til syv nanometer.
Intel tidligere i år: Derfor er Moores lov fortsatt relevant
