KOMMENTAR: I løpet av helgen ble valgkampen sparket i gang for alvor. I de fire ukene frem til valget vil endeløse partilederdebatter og politiske saker prege nyhetsbildet. Etter åtte år med rødgrønt flertall, er det mange som forventer at det blir regjeringsskifte, noe de siste meningsmålingene gir solid støtte for.
Men hvordan vil IT-sektoren merke en politisk endring? Blir IT-politiske spørsmål et tema for valgkampen?
Dette er to spørsmål som naturligvis vil oppta digi.no de neste fire ukene. Men allerede nå kan vi slå fast at interessen for IT er større enn noen sinne hos de folkevalgte. Vi tror også at det nye stortinget som blir satt etter valget i større grad enn noen andre storting vil diskutere digitaliseringens påvirkning av samfunnet.
Men de som håper at IT vil få en fremtredende plass i valgkampen, vil bli skuffet. Oppmerksomheten om IT har løftet seg betydelig i alle partier, noe IKT-Norge sin kartlegging av partiprogrammene til de ulike partiene har vist. Men feltet har i liten grad saker og debatter med sterke motsetninger. Man er ikke for eller imot teknologi. Det er også liten debatt og kontrovers rundt hvordan IT-politikken skal organiseres.
De siste åtte årene, under Stoltenberg-regjeringen, har vi hatt en IT-minister (om ikke i navnet, så i gavnet). Fornyingsdepartementet har hatt et koordinerende ansvar for digitaliseringspolitikken, men det er hvert enkelt departement som har hatt ansvar på sine respektive felt. Regjeringen har lagt opp til en massiv digitaliseringsstrategi som går ut på at kommunikasjonen mellom stat og innbygger skal digitaliseres.
Dette er et betydelig arbeid – som neppe vil bli stoppet eller justert nevneverdig på av en eventuell ny regjering. Hvorfor sende et brev når man kan sende en mail? Den teknologiske tyngdekraften virker også i offentlig sektor, selv om den er litt treigere.
Uansett hvilke politisk farge som kommer til makten, så vil samfunnet prøve å hente ut effektene av teknologiske fremskritt, og det vil føre til friksjon og motstand. Vi vil se at stadig større oppgaver blir flyttet fra saksbehandlere til systemer – på samme måte som bankfilialer ble lagt ned da nett- og mobilbanker gjorde dem overflødige.
Så langt har ingen politiske partier snakket veldig høyt om dette. Årsaken er at endringene vil være vonde for dem som må tilpasse seg digitaliseringen. Det partiet som går inn for en voldsom digitalisering av offentlig sektor, sier samtidig at offentlig ansatte må forberede seg på store endringer, og kanskje et karriereskifte. Slikt egner seg dårlig å selge i en valgkamp!
Det andre temaet vi er sikre på vil bli gjenstand for debatt de neste fire årene, vil være personvern. I digi.no går det nesten aldri en uke uten at vi skriver om personvern-relaterte spørsmål. Informasjon er en ny handelsvare, og personvernet skal balansere dette ut i samfunnet.
Dette handler ikke bare om Datalagringsdirektivet, men om hvordan vi som samfunn skal forholde oss til digitaliseringen. Det handler også om hvordan bedrifter skal kunne bruke data – og derigjennom blir dette næringspolitikk. Med Edward Snowdens avsløringer har dette også fått et tungt sikkerhetspolitisk bakteppe.
En debatt om personvernet vil tvinge seg frem – og dilemmaene vil stå i kø. Enn så lenge er dette debatter som ikke gir spesielt stor gjenklang i det politiske landskapet. Høyre og Arbeiderpartiets omgang med Datalagringsdirektivet gjør at landets to største partier kommer til festen med bæsj på leggen. Da er det sjelden smart å være den som tiltrekker seg oppmerksomhet.
Så betyr det noe hvem du stemmer på? Selvsagt. Det er forskjeller både mellom partiene og innad blant de som står til valg. Vi skal ikke anbefale noen partier eller oppfordre våre lesere til å stemme på noen. Men det du bør gjøre, er å si ifra til de håpefulle nominerte politikerne at IT-relaterte spørsmål er viktig og at digitaliseringen er vel så viktig som veibygging.
Har du tips til oss om viktige politiske saker vi bør fokusere på i valgkampen? Send oss en mail!
