Europa bruker i dag om lag 29 prosent av verdens totale tungregneressurser, men bare rundt 5 prosent er lokalisert og eid av europeiske land.
I fjor annonserte EU at de gjennom initiativet «EuroHPC» skal subsidiere to superdatamaskiner i verdensklasse i Europa for å ta igjen etterslepet.
Ambisjonen er å nå minst samme ytelsesnivå som verdens kraftigste maskin,
IBM Summit i Tennessee, som har en toppytelse på 200 petaflops.
I april i år avslørte Kunnskapsdepartementet at Norge er inne med 40 millioner kroner i investeringer i et nordeuropeisk konsortium for å være vertskap for en slik maskin.
EuroHPC har et budsjett på én milliard euro, eller eller 9,8 milliarder kroner. Halvparten skal finansieres av EU og halvparten fra deltakerlandene. Ytterligere ressurser på over 400 millioner euro kommer fra private partnere.
EU oppfordret vertskapsland til å vise interesse i begynnelsen av 2019, med frist 4. april.
Følgende tre søknader ble levert:
- En konsortium ledet av finske CSC, bestående av ni nordeuropeiske land: Norge, Finland, Sverige, Danmark, Belgia, Tsjekkia, Polen, Estland og Sveits, som går sammen om å plassere superdatamaskinen i Kajaani, som ligger geografisk midt i Finland og allerede har et stort datasenter.
- Det italienske konsortiet Cineca, bestående av flere titalls italienske universiteter og forskningsinstitusjoner.
- Spanias nasjonale senter for superdatamaskiner, «Centro Nacional de Supercomputación (BSC-CNS)» i Barcelona.
Beslutningen om hvilke to søknad som får EU-midlene til å være vertskap for de to nye maskinene vil bli kjent fredag denne uken.
Exaflops innen rekkevidde
Maskinene skal støtte kombinasjonen av høyytelses databehandling (HPC), kunstig intelligens og dataanalyse, designet med avanserte virtualiseringsfunksjoner og for å støtte kompleks modellering og simulering. Maskinen skal med dette kunne løse oppgaver som ikke før var mulig.
– Det blir sannsynligvis en blanding av CPU- og GPU-arkitektur, for å oppnå mest mulig fleksibilitet for ulik programvare og best mulig ytelse, sa daglig leder Uninett Sigma2, Gunnar Bøe, da det norske bidraget ble offentliggjort i april i år.
Maskinens oppbygning og egenskaper vil ellers avgjøres i en egen konkurranse.
Systemene vil være såkalte «preexascale»-maskiner. «Pre» i denne sammenhengen betyr innenfor tigangeren, altså innen rekkevidde av exascale-systemer.
En exaflops er 1000 petaflops, eller 1 trillion flyttallsoperasjoner per sekund.
Levetiden på maskinene er beregnet til fem år. EU har også varslet at de 2022-2023 vil gjennomføre en lignende anskaffelse av to superdatamaskiner i exaskalaen, hvorav minst én med europeisk teknologi og et post-exascalesystem.
- Fremtidens superdatamaskiner: USA skal bygge datamaskin med ytelse på 1,5 exaflops — Kraftigere enn alle de neste 160 på topplisten til sammen.
Står i fare for å miste konkurranseevne og personvern
Ingen EU-superdatamaskiner er i dag på topp 10-listen over de kraftigste superdatamaskinene i verden, og de som finnes er avhengig av ikke-europeisk teknologi.
«Dette skaper en økende risiko for at EU blir fratatt den strategiske og teknologiske kunnskapen for innovasjon og konkurranseevne, noe som er egnet til å skape problemer knyttet til personvern, databeskyttelse, kommersielle forretningshemmeligheter eller eierskap av data», skriver EU-initiativet på sine nettsider.
Uninett Sigma2 annonserte torsdag denne uken at de har signert kontrakt med leverandør av norges hittil kraftigste superdatamaskin til 114 millioner kroner og med en teoretisk ytelse på 5,9 petaflops CPU-kraft — en liten brøkdel av hva EU nå investerer i. Maskinen skal plasseres på NTNU i Trondheim og tilgjengeliggjøres for norske forskere våren 2020.
