Fredag meldte digi.no om at tidsplanen for innføringen av Datalagringsdirektivet kan sprekke. Årsaken er at svært lite enda er klart hva angår både sikkerhet og konsesjonsvilkår.
Det kontroversielle direktivet, som er vedtatt i stortinget, pålegger teletilbydere om å registrere og lagre trafikkdata på samtlige norske innbyggere i seks måneder.
Les mer om den forventede DLD-sprekken her.
Et halvt år før direktivet skal innføres er det heller ikke klart hvem som skal betale for de investeringer som teleselskapene må gjøre. Er det staten eller er det teleselskapene som må ta kostnadene? Det spørsmålet opptar en hel telebransje om dagen.
Så langt er det ikke tatt en beslutning om dette. Men en rapport fra et utvalg nedsatt av samferdselsdepartementet kan gi noen hint om hvor det bærer.
Les mer om hva utvalget konkluderte med her: - Staten må ta regningen
Utvalget, som er ledet av tingrettsdommer Siri Vigmostad, vil ifølge departementet presentere sin rapport onsdag. Utvalget har bestått av representanter for telebransjen samt justismyndighetene.
– Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet har utarbeidet en modell for beregning og fordeling av kostnader knyttet til datalagring. Utvalget er blant annet bedt om å utrede de samfunnsøkonomiske gevinstene ved innføring av datalagringsdirektivet og å komme med forslag til hvordan kostnader skal fordeles mellom ekomtilbydere og justismyndigheter, melder samferdselsdepartementet i en e-post.
Men så lenge det enda ikke er klart hvilket sikkerhetsregime som skal ligges til grunn for direktivet er vil det være vanskelig å anslå kostnadene teleselskapene må ut med. Til syvende og sist vil det være regjeringen som bestemmer hvem som skal betale: Enten skattebetalerne eller brukerne av norskbaserte tele- og datatjenester.
Uansett hvem som blir sittende med regningen er en sak klar. Dette blir dyrt. IKT-Norge har anslått at det kan dreie seg om et tre-siffret millionbeløp årlig.
Digi.no vil presentere rapporten og hovedkonklusjonene så snart vi har fått den i hende.
