Størrelsen på sensorbrikken er svært viktig for bildekvaliteten fra et digitalkamera. Jo flere fotoner som treffer hver pikselsensor, jo bedre. Med større pikselsensorer blir bildestøyen mindre, og selv om det finnes et utall ulike metoder for å redusere problemet og forbedre bildekvaliteten, så er det likefullt et problem.
Dette vet både forbrukere og industrien, men det mange ikke vet er at en oppgitt sensorstørrelse ofte er temmelig misvisende.
For eksempel trodde du kanskje at en såkalt 1-tomme sensor faktisk var en tomme stor, det vil si med en diagonal på 25,4 mm?
Faktum er at den er omtrent 15,7 mm diagonalt. Mye, mye mindre, med andre ord.
Men hvorfor det?
Tilsvarende gjelder for praktisk talt alle sensorbrikker mindre enn de som brukes i systemkamera. For slike kamera oppgis størrelsen på annet - og langt mer intuitivt - vis.
For kompaktkamera ble det imidlertid brukt en standard fra 50-tallet, og denne ble etter hvert også vanlig når man snakker om kamerasensorene i mobiltelefoner.
Den er per i dag komplett irrelevant, men er så innarbeidet at det i praksis er vanskelig å gjøre noe med det. Selv ellers proffe medier tror den dag i dag at en størrelsesangivelse av typen 1/N tommer faktisk direkte og nøyaktig sier noe om brikkestørrelsen.
Årsaken til at det er slik, er som så mye annet:
Markedsføring
Da man skulle markedsføre analoge videokameraer for hjemmemarkedet var produsentene redde for at disse skulle oppfattes som leketøy, fordi sensorstørrelsen var så liten. Folk flest kjente til 135-film, også kjent som 35 mm, og hadde dermed en slags forhold til størrelsen på opptaksmediet. Noen av videokamerasensorene for forbrukere var så små som 3 x 4 mm, og derfor begynte man i stedet å oppgi diameteren på bilderøret som ble benyttet - såkalte vidicon-rør.
Vidicon-rør var en slags variant av de mer kjente katoderørene som gammeldagse TVer og lignende brukte til å vise bilder med, bare at disse også kunne brukes til å fange lys og dermed lagre levende bilder. Her ser du et diagram over hvordan de var strukturelt bygget opp.
Men diameteren på glassrøret var nødvendigvis mye større enn det sensitive området på tuppen av røret.
Typiske størrelser som ble oppgitt var 2/3 tomme, 1/2.33 tomme, og så videre. De største denne angivelsen brukes for i dag er 1/1 tomme, ofte forkortet til 1 tomme. Men det betyr som nevnt ikke at den er en tomme stor.
Sony produserer den vanligste sensorbrikken av denne størrelsen, men omtaler den som «1.0-type sensor».
Den reelle størrelsen
Hvor lang diagonalen er sier heller ikke nøyaktig hvor stor brikken er i areal, da det også kommer an på sideforholdet. De fleste bildebrikker er 4:3 eller 3:2, så forskjellen er ikke enorm, men har noe å si.
Her er en liten liste over de vanligste brikkestørrelsene og hvor store bildebrikkene faktisk er. Med unntak av 1-tomme-brikken har alle disse sideforhold på 4:3:
Type | Diameter | Diagonal |
1/3,6 tomme | 7,1 mm | 5,0 mm |
1/3,2 tomme | 7,9 mm | 5,7 mm |
1/3 tomme | 8,5 mm | 6,0 mm |
1/2,9 tomme | 8,8 mm | 6,2 mm |
1/2,7 tomme | 9,4 mm | 6,6 mm |
1/2,5 tomme | 10,2 mm | 7,2 mm |
1/2,33 tomme | 10,9 mm | 7,6 mm |
1/2 tomme | 12,7 mm | 8,0 mm |
1/1,8 tomme | 14,1 mm | 8,9 mm |
2/3 tomme | 16,9 mm | 11,0 mm |
1 tomme | 25,4 mm | 15,7 mm |
En mer fullstendig liste finner du på Wikipedia.
Angivelsen er for øvrig ikke helt uten fundament i virkeligheten, selv om den i beste fall er misvisende. I praksis viser det seg at den reelle størrelsen ofte er omtrent to tredeler av den oppgitte størrelsen etter det gamle systemet. En praktisk tommelfingerregel å ha i tankene, selv om nøyaktigheten kan variere noe.
Sonys nye kameramobil ser imponerende ut, men er ikke uten bismak