Spaltist Roben Farzad i Business Week har denne uken en interessant kommentar knyttet til realismen i verdens eldste børsindeks, Dow Jones Industrial Average, forkortet Dow Jones eller til og med Dow.
Farzad peker på at verdens mest verdifulle selskap, Apple – som bare i de dagene siden Farzads spalte ble publisert har økt i verdi fra 512 milliarder dollar til 546 milliarder – ikke er med i Dow-indeksen, enda hensikten med indeksen er å gi en løpende oversikt over hvordan det går det de største aktørene i USAs økonomi.
Ikke bare det: Han har regnet ut at dersom Apple hadde tatt Ciscos plass blant selskapene hvis aksjekurs Dow-indeksen beregnes ut fra, ville indeksen ha lagt på seg rundt 2300 poeng, og stått i 15 290 i stedet for under 13 000.
Hvorfor går USA glipp av denne enestående muligheten til å framheve økonomisk optimisme framfor stagnasjon?
Dow Jones-indeksen ble etablert i 1882 som mål på utviklingen i USAs tungindustri, ved å gi et daglig vektet gjennomsnitt av aksjekursen til de tretti største bedriftene. I dag er det knapt tungindustri igjen på indeksen, og ingen av de opprinnelige selskapene er med. Sammensettingen har vært endret 48 ganger i løpet av 115 år. IT-sektoren er ikke spesielt godt representert. IBM kom med i 1979, HP i 1997. Intel og Microsoft har vært med siden 1999.
Den siste store endringen i indeksen kom i juni 2009, da ledelsen i Dow Jones & Company fant ut at det ikke lenger var tilrådelig å bruke konkurstruede General Motors og Citigroup som fanebærer for amerikansk økonomi. Citigroup ble erstattet av forsikringsselskapet Travelers, mens Cisco skulle fylle tomrommet etter General Motors.
Valget av Cisco ble begrunnet med at selskapets produkter «er livsnødvendige i en økonomi og en kultur som stadig tilpasser seg Informasjonsalderen – akkurat som biler var avgjørende for Amerika i det 20. århundret».
Siden har Dow-indeksen økt med 48 prosent, Cisco-aksjen med 1,3 prosent – og Apple-aksjen med 294 prosent.
Med andre ord: Bytt ut Cisco med Apple – hvis produkter kanskje er enda mer livsnødvendige i en økonomi og en kultur som stadig tilpasser seg Informasjonsalderen – og man får et helt annet bilde av Amerika.
Farzad har enda mer å pukke på Dow-indeksen. Han peker på at det også er åpenbare skjevheter i den vektingen mellom selskapene som er med i indeksen. For eksempel veier IBM 12 prosent av den samlede indeksen, mens Microsoft veier i underkant av 2 prosent? Er det realistisk å la IBM telle seks ganger mer enn Microsoft?
Skjevheten gjelder ikke bare innen IT. En annen kilde til undring er hvordan man kan la Chevron telle mer enn sin langt større konkurrent Exxon Mobil, som er USAs nest mest verdifulle selskap (etter Apple).
For de som vil ha en mer troverdig indeks, anbefaler Farzad Standard & Poor’s 500 (S&P 500). Her veies selskap etter markedsverdi, og Apple teller 4,11 prosent.
