Hvorfor IKT-rapporten ikke kan dekke alt

I digi.no 20 mai omtaler Arild Haraldsen rapporten «Den Norske IKT-næringens verdiskapningsbidrag». Rapporten består av en litteraturstudie og en kartlegging av produktivitet, lønnsomhet, sysselsetting, faktoravlønning og en rekke andre indikatorer for den norske IKT næringen. Den sammenligner også utviklingen i IKT-næringen med andre næringer. Rapporten er utarbeidet av Menon på oppdrag fra IKT Norge.

Les kommentaren: IKT-rapporten har klare mangler

Haraldsen hevder at vår sammenfatning av forskningen på feltet er mangelfull. Vi kan lett slutte oss til at rapporten kunne vært grundigere og mer utfyllende. Den er skrevet innenfor et lite budsjett og med stramme tidsrammer. Det var derfor ikke mulig å gi «en samlet og helhetlig drøfting av problemstillingen», slik Haraldsen mener vi burde ha gjort. Vår ambisjon var langt mer beskjeden. Den var å gi «en kort oversikt over viktige forskningsbidrag på feltet.» (rapporten, s. 5). Vi advarer også leserne: «Studien er skrevet innenfor en kort tidsramme og gjør ikke krav på å være utfyllende. Snarere gir den en oversikt over viktige problemstillinger og noen sentrale enkeltresultater.» (rapporten, s. 5).

Når Haraldsen kritiserer oss for ikke å gi noen helhetlig drøfting, har vi allerede i innledningen til arbeidet gjort det klart at det ikke kunne forventes i denne rapporten. Tilsvarende er det gjort klart for lesere at det er «sentrale enkeltresultater» som vil bli omtalt. Dermed har vi også utelatt mange andre bidrag.

Solow-paradokset

Et viktig utgangspunkt for vår rapport og kritikken til Haraldsen er mer substansielt. Det er det såkalte Solow-paradokset om at økonomisk vekst har vært avtakende i vestlige industriland samtidig med bred og omfattende innføring av IKT. Nobelprisvinner i økonomi, Robert Solow påpekte i 1987 at «you can see the computer everywhere but in the productivity statistics». Vi har redegjort for noe av debatten om dette i rapporten, også oversiktsartikler om problemstillingen. I debatten om produktivtetsparadokset er det mange hypoteser. En hypotese er at IKT rett og slett ikke er så produktivt. Flere forskere har tatt til orde for det, og vi har også omtalt slike bidrag.

En annen hypotese er at gevinstene fra IKT først kommer lenge etter at investeringene er gjort. Årsaken til det kan være nettverkseffekter slik at nytten av IKT først blir stor når mange bruker IKT. Eller at virkningene av IKT først blir store når det også er gjort andre investeringer, i annen fysisk kapital, i kompetanse eller infrastruktur. IKT omtales noen ganger som generell bruksteknologi (engelsk: GPT, General Purpose Technology), der dampmaskinen, elektrisitet og eksplosjonsmotoren er andre eksempler. Økonomiske historikere har pekt på at innføring av slik teknologi ofte tar tid og at veksteffektene fra dem ofte kommer etter enda lengre tid.  En tredje hypotese om manglende veksteffekter av IKT er knyttet til målefeil slik at makrotall ikke fanger opp de reelle veksteffektene.

Bør følges opp

Haraldsen ser ut til å være tilhenger av en annen hypotese. Den er at reguleringer, konkurranseforhold og kultur er avgjørende. Han skriver om makrostudier at «slike aggregerte data på land eller regionsnivå har som oftest lite for seg. En må … se på hvilke reguleringer og næringsstrukturer som gjelder for de enkelte landene». I rapporten har vi omtalt dette indirekte som  «the atlantic divide» i debatten om produktivtetsparadokset. «The atlantic divide» er at veksten tok seg opp i USA, men ikke i Europa, i forbindelse med «dot-com»-bølgen.  Vi kan slutte oss til Haraldsens utfordring til IKT Norge (eller andre) om å ta initiativ til å følge opp med mer omfattende studier av produktivtetsvirkninger fra IKT.

I rapporten har vi ikke ønsket å konkludere om produktivitetsparadokset. Haraldsen kaller dette litteraturoversikt som spriker. Litteraturen om dette har svært mange bidrag og vår ambisjon har ikke vært å vurdere alle. Vi har bare ønsket å gi et innblikk i enkelte bidrag i et stort forskningsfelt. Det er viktig at debatten er pågående og at det stadig kommer ny forskning på feltet.

Hovedbidraget i rapporten er likevel en studie av den norske IKT-næringen. Her er det gjort et arbeid for å framstille IKT næringen mer korrekt enn det som har vært gjort i tidligere arbeider. IKT-bedrifter fordeler seg på ulike offisielle næringsgrener. Menon har derfor utviklet en populasjon av bedrifter som utgjør IKT-næringen og som går på tvers av næringsgrener i annen statistikk. Dette gjør vår studie forskjellig fra andre. Og vi finner at IKT-næringen har høy produktivitetsvekst, sysselsettingsvekst og lønnsomhet i forhold til andre næringer.

Som Haraldsen påpeker: «Så da vet vi det». Men det blir feil nå Haraldsen legger til: «Nok engang».

Statistikken som ligger til grunn for rapporten er laget med denne rapporten for øye. Vi er derfor glade for at Haraldsen roser oss for at «rapporten gir mer nøyaktige beskrivelser av ITK-næringens betydning enn tidligere». Det var en hovedmålsetting for oss.

Haraldsen mener at rapporten også burde ha drøftet en del andre tema. Det gjelder produktivitet i offentlig sektor, hvilke typer IKT-investeringer som gir verdiskaping og hvilken betydning IKT har for andre næringer. Særlig de to sistnevnte poengene ville vært naturlige utvidelser av rapporten. Å kritisere rapporten for ikke å ta for seg produktiviteten i offentlig sektor, blir imidlertid feilslått, i og med at det er en annen problemstilling.

Men vi slutter oss til at det er behov for sammenfatning av den tilgjengelige kunnskapen om disse temaene. Tilsvarende er det behov for utredninger og forskning om dem. Det lå utenfor vårt oppdrag og våre rammer fra IKT-Norge å gjøre det i denne sammenhengen. Mange forskere oppsummerer ofte sine arbeider med at «dette er det behov for mer forskning om». Vi lot oss ikke falle for den fristelsen.

Desto bedre er det om vår rapport kan stimulere til nye studier, utredninger og forskning.