digi.no-readaksjonen forsøker etter beste evne å følge med på hva som skrives på norsk om IT-spørsmål i den norske bloggosfæren, og ved et par anledninger har vi publisert innleggene som kronikker her på digi.no. Det gjøres etter avtale med bloggerne.
Les også:
- [09.01.2008] Stalinistiske IT-sjefer hindrer kreativitet
- [04.01.2008] - Microsoft er et lukket selskap
- [08.11.2006] Kritisk til outsourcing i Oslo kommune
Hva som opptar de IT-interesserte i bloggosfæren kan variere veldig, og i denne kronikken skriver André Lindhjem om filnavn. Her er hans innlegg i sin helhet:
Hvorfor «readme.txt» istedet for «readme»?
Det er kjent at historie og vane veier tungt når det gjelder hvordan vi bruker PC’en. Jeg mener at dette er grunnen til at utviklingen går i sneglefart når det gjelder vårt grensesnitt til PC’er. Hender det du setter deg ned og tenker på filnavn? Hvorfor de er som de er og hvilke begrensninger som er knyttet til de? Neppe, med mindre din interesse til datamaskiner grenser til det syke. Undertegnede har altså tenkt mye på filnavn i dag.
For eksempel: README.TXT
En fil heter “README.TXT”. Dette er jo litt forvirrende - navnet på filen burde jo vært “README”. Slutten på filnavnet angir hvilken type fil dette er. “.TXT” forteller oss at dette er en tekstfil. Men vi kaller altså hele navnet (“README.TXT) for filnavnet. Er ikke det rart?
Problemet mitt er altså at når vi sier “filnavn”, så blander vi sammen filnavnet og filtypen.
Warum?
Grunnen til dette er historisk. I gamledager så ble filtype angitt på denne måten. Filnavnet var maks 5-9 bokstaver langt, og filtypen ble angitt av 2-3 bokstaver. Filtypen anga hvilken type fil dette var. Når brukeren skulle taste inn kombinasjonen filnavn + filtype, var det vanlig å skille de med et punktum. Tidlige versjoner av FAT-filsystemet (for de som husker DOS) bygget på denne tanken. Kjørbare filer måtte for eksempel slutte på “.EXE” eller “.COM”. Det kalles “8.3 filename” på godt norsk.
Dette er godt innarbeidet hos de fleste av oss, og (nesten) ingen tenker på det i dag. Jeg har erfart at hos enkelte er det så innarbeidet at de går i forsvarsposisjon hvis jeg påstår at det er en dustete måte å navngi filer på.
Dårlig design.
De historiske grunnene til dette er altså klare. Men hva er grunnen til at vi fortsatt har det i dag? Moderne filsystem støtter metadata som angir en rekke egenskaper ved filene. De forteller oss hvem som eier filen, om den er eksekverbar, når den var opprettet, sist lest, og så videre.
Det er også blitt såpass mange filer at det blir konflikter. Får du en DOC-fil, kan det være ren tekst, eller Microsoft Word-dokument. Får du en IMG-fil, kan det være et CD-image, en fotografi, bitmap bilde, eller et disk-image.
Det er tvetydelighet rundt hvordan programmer viser filtyper. Du kan motta en epost med en “readme.txt” som du dobbeltklikker på. Det viser seg at filen egentlig het “readme.txt.exe”, og at din PC nå reklamerer stort for viagra eller billige armbåndsur.
Jeg har ikke lyst til å bruke mye tid i dag på å rakke ned på Windows (men det er vanskelig å stanse når jeg først begynner) - jeg har brukt GNU/Linux og BSD for lenge til å være helt oppdatert på Windows.
Altså, jeg mener at der i gården må filtypen være en del av filnavnet. Et program må altså ha et navn som: “program.exe” for å kunne kjøres. NTFS er designet for å kunne lagre en rekke metadata om filene, men Windows baserer seg på at filnavnet må slutte på “.XYZ” for å vite om den skal kjøres eller ikke. Hvorfor da ikke også lagre filtypen som metadata og bruke filnavnet til - tja - filnavnet? Helt idiotisk spør du meg.
Til Windows sitt forsvar, så er det vanlig at GUI på for eksempel GNU/Linux også baserer seg i stor grad på filendelser. Men GNU/Linux i seg selv bryr seg ikke et døyt om hva filen heter.
Andre begrensninger
Et annet tegn på det jeg mener er svakt design på Windows er reserverte filnavn. Du trodde kanskje et filnavn bestod av tekst og kunne være hva som helst (med unntak av noen spesialtegn)?
Windows har også en rekke reserverte ord som hindrer deg fra å lage filer med enkelte navn (du får det til hvis du prøver hardt nok, men det er ikke anbefalt). Du får ikke lage filer av navn som: CON, PRN, AUX, NUL, COM1 til COM9 og LPT1 til LPT9. Også her er grunnen for det meste historisk fra DOS sine dager, selv om “copy con filnavn.txt” eller “copy filnavn.txt prn” også (vistnok) skal virke i dag. Ønsker du å lagre medlemslisten til Namsos Ungdomslag i filen “nul.txt”, eller passord til dine porn voksen-nettsider i filen prn.txt, bør du altså bruke et ordentlig operativsystem. Dette har også ført til en rekke morsomme feil der du kunne provosere frem kræsj ved å referere til filer som “c:\con\con” på forskjellige måter (i HTML-dokumenter eller fra en FTP-klient).
Noe annet merkelig er at NTFS tillater filnavn som slutter på mellomrom eller punktum, men Windows vil ikke tillate dette.
. . Og jeg skal ikke engang begynne å skrive om at Windows ikke ser forskjell på STORE og små bokstaver.
Mitt poeng er at dette er dårlig design, men at det er vanskelig å endre det som brukerne har vendt seg til.
Bedre løsning?
Jeg forstår at folk har sine vaner, og at endring i brukergrensesnitt er noe mange brukere ikke nødvendigvis vil like. Det er kjekt å se ut fra endelsen hvilken type fil det er snakk om, men jeg mener heller at operativsystemer skal designes for å vise filtypen som en egen kolonne i utforskeren, ved ikoner, eller på andre måter. Det er ikke lett å erstatte vanlige teknologier (se på DAB-radioer eller IPv6), og det kan være en leng og smertefull prosess for brukere som har sine faste vaner.
Men er vi ikke snart klare for å legge bak oss begrensninger som stammer fra 60- og 70-tallets operativsystemer? På 70-tallet hadde filendelser en funksjon - i dag er bakoverkompatibilitet hovedårsaken. På Internet bruker vi allerede MIME-typer, og filsystemer lagrer en rekke metadata om filer. Jeg mener informasjonen om filtype er metadata og bør flyttes sammen med resten av metadataene. Filnavn bør brukes til - nettopp - filnavn.
Kronikken har tidligere blitt publisert på André Lindhjem's blogg Int9.net.
Les også:
- [09.01.2008] Stalinistiske IT-sjefer hindrer kreativitet
- [04.01.2008] - Microsoft er et lukket selskap
- [08.11.2006] Kritisk til outsourcing i Oslo kommune
