Det går fram av EOS-utvalgets årsrapport for 2022. EOS er Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenester.
Etterretningstjenesten er pålagt av e-loven å loggføre søk i såkalte rådata i bulk når det er snakk om søkebegrep som er knyttet til en person i Norge.
E-tjenesten er uenig
Det er ikke gjort i tilstrekkelig grad, konkluderer utvalget i rapporten.
Utvalget har bedt E-tjenesten om å få en oversikt over de siste søkene i denne kategorien, men fikk beskjed om at det ikke er mulig.
E-tjenesten mener likevel at e-lovens krav til logging er oppfylt. EOS-utvalget er ikke enig og har bedt E-tjenesten forbedre loggfunksjonaliteten. Det er E-tjenesten i gang med, skriver utvalget.
Kritisk til planlegging av datainnhenting
EOS-utvalget er også kritisk til at E-tjenesten forberedte innhenting av trafikkdata før de hadde tilstrekkelig lovgrunnlag.
«I en inspeksjon i desember 2021 ble utvalget gjort oppmerksom på at E-tjenesten var i dialog med en ekomtilbyder om overføring av reelle data etter 1. januar 2022. Formålet med den planlagte overføringen var testing og utvikling av systemet for tilrettelagt innhenting», heter det i rapporten.
EOS-utvalget satte spørsmålstegn ved lovligheten av dette ettersom den nye e-loven ikke hadde trådt i kraft enda. Loven ble imidlertid satt i kraft av regjeringen 2. september.
E-tjenesten hentet ikke trafikkdata før de hadde tilstrekkelig lovgrunnlag, men planla å gjøre dette før det ble konkludert med at dette ikke var lovlig.
Kjøp av metadata
Utvalget har også stilt spørsmål til E-tjenesten om kjøp av metadata fra kommersielle aktører.
E-tjenesten mener enkelte anskaffelser av data fra kommersielle tilbydere ikke innebærer bruk av en inngripende metode, mens utvalget mener denne typen kjøp må anses som innhenting av informasjon som kan medføre inngrep overfor den enkelte.
E-tjenesten har opplyst at den vurderer å ta problemstillingen opp med Forsvarsdepartementet, skriver utvalget i sin årsrapport.
