Når du benker deg foran skjermen for å følge opptellingen av stemmene til kommunevalget mandag kveld, får du servert prognoser og valgdagsmålinger i kreative grafiske innpakninger.
Den spede starten på denne presentasjonsformen var ved stortingsvalget i 1969. Inntil da fikk tv-seerne se prognoser og valgresultat på enkle plakater plassert foran et kamera.
Derfor var det noe helt nytt da resultatene kunne legges direkte ut på tv-en. Kreative hoder i NRK samarbeid med IBM om en helt ny teknologi som inspirerte både de andre skandinaviske landene og Storbritannia.
Les også: – Nå skal Apple satse stort på tv
Hvorfor data?
En av nøkkelpersonene bak dette skiftet heter Ole Rue, utdannet sivilingeniør i elektro og på den tiden medarbeider i NRKs valgkomité.
– Det var ikke så stor kunnskap om det digitale den gangen, selv ikke blant sivilingeniører. Man lurte på hvorfor man skulle drive med data i Kringkastingen, medgir Rue overfor digi.no i dag.
Les også: OLED-racet er i gang. Om du er villig til å betale
Feil format
– Hva slags nybrottsarbeid var dette, egentlig?
– Det var nærmest en revolusjon å få tallene direkte ut i videoformat. Å printe ut på papir og plassere det foran kamera ble jo ikke noe særlig bra, sier Rue.
Det var en stor operasjon, der NRKs videotekniske utstyr ble flyttet til IBMs datasenter i Oslo sentrum. Etter hvert som opptellingsresultater kom inn, ble de kvernet i IBMs datakraft før prognoser og resultater ble sendt på linje opp til Marienlyst.
En av hovedutfordringene var å få riktig format.
– Monitorene våre viste mer enn det folk fikk se på tv-skjermen, så dette formatet måtte tilpasses. Vi var vel alle litt nervøse for hvordan dette skulle fungere, siden teknologien ikke var tatt i bruk før, sier elektroingeniøren.
Les gjerne: Vil kreve inn royalties for strømmestandard
Utlånt til Danmark
Løsningen vakte oppsikt i flere andre tv-selskapet.
Ole Rue tok turen til Danmarks Radio og lånte utstyr ut til valgsending der. Og en senere versjon ble benyttet av et tv-selskap i England, hvor man ofte måtte snu seg fort rundt ved utskriving av nyvalg.
Under kan du lese reportasjen om den nye løsningen, slik den ble presentert i vår søsterpublikasjon Teknisk Ukeblad i august 1969. Den ble ført i pennen av den samme Ole Rue.
Så du denne? Stadig færre velger AMD-grafikk
Originalen
Her følger reportasjen i Teknisk Ukeblad nr. 30, 28. august 1969:
(digi.no har vært så freidig å legge inn mellomtitler for å gjøre teksten mer leservennlig.)
Fjernsyn og datateknikk ved Stortingsvalget 1969
Ved årets Stortingsvalg vil Fjernsynet sette i gang et stort apparat for å formidle informasjon til seerne på hurtigste og sikreste måte. Sendingen kan deles opp i to hovedfunksjoner: Rapporter fra de forskjellige partihovedkvarterer og en omfattende resultatservice.
For sistnevnte vil et databehandlingssystem med funksjoner av nyere karakter bli anvendt, der en utnytter at datamaskinens logiske sprog har trengt seg inn i Fjernsynets verden.
Maskindialog
En sentral datamaskin vil til enhver tid ha informasjon om valgets status. Fjernsynskommentatorene, som befinner seg i studio i Fjernsynshuset, står i direkte kontakt med maskinen ved hjelp av to spørrestasjoner. De kan ta frem informasjon som til enhver tid tilsvarer den aktuelle valgsituasjon.
Samtidig som kommentator fører sin dialog med maskinen, kan denne ta imot data kontinuerlig fra innsamlingsorganisasjonen, aktualisere sine registre over valgkretser og distrikt, utføre oversikter og prognoser, sende data til fjernsynsnettet samt skrive ut lister.
Bygget opp
Sivilingeniør Ole Rue ble uteksaminert fra Heriot-Watt College, Edinburgh, i 1964. Frem til slutten av 1965 arbeider han med utvikling av datamaskiner ved GEC i Coventry, England.
Fra januar 1966 har han vært knyttet til NRK — først som videoteknisk planlegger, nu som leder av en nyopprettet gruppe for datateknisk og elektronisk styring.
Som medlem av NRK's valgkomite 1969 har sivilingeniør Rue vært med på oppbyggingen av datasystemet, med spesielt ansvar for datamaskinens tilkobling til fjernsynsnettet.
Datamaskin i tv-en
En nyhet ved NRK-Fjernsynets dekning av årets Stortingsvalg er at fjernsynsnettet blir direkte tilkoblet en sentral datamaskin.
Dette medfører at fjernsynsmottagerne er direkte tilsluttet datamaskinen, og at seerne får sin informasjon fra datamaskinens hukommelse.
En vesentlig nyhet i årets opplegg er at fjernsynsnettet blir direkte tilkoblet datamaskinen. Dette medfører at alle påslåtte fjernsynsmottagere er direkte tilsluttet den sentrale datamaskin.
Hver fjernsynseer får sin informasjon direkte fra datamaskinens hukommelse, som i sin tur oppdateres kontinuerlig ved innsamlede resultater fra distriktene.
Prognoser
Datasystemets hovedhensikt er å fungere som innsamlingssystem for valgresultater, lagre innkomne resultater, utføre oversikts- og prognoseberegninger og beregne sluttresultatet.
Systemet skal videre gi underlag til programleder og kommentator, hurtig og i en form som er lett å bedømme.
Fra seerens synspunkt er de viktigste funksjoner så tidlig som mulig å levere pålitelige prognoser med hensyn til resultat, og siden å presentere det fullstendige valgresultat.
Dette kan presenteres i sin endelige form når resultatet fra den siste valgkrets er matet inn i maskinen.
Hullkort
Den sentrale datamaskin, som befinner seg i IBM's datasenter, er programmert av IBM.
Enkeltresultater blir telefonert til innsamlingsorganisasjonen, der de blir registrert og stanset på hullkort. Disse blir så matet inn i maskinen som først kontrollerer for feil eller urimeligheter.
Derefter gjennomgår resultatene en prosess slik at de blir lagret som enkeltresultater, sammenlignet med siste Stortingsvalg, og dessuten innlemmet i oversikter og prognoser.
Datamaskinen er alltid rede til å ta imot ny informasjon.
Tastet koder
I Fjernsynets studio på Marienlyst befinner seg en stab med fjernsynspersonale, bl. a. kommentatorene. De har to spørrestasjoner, S1 og S2, til rådighet.
Ved hjelp av disse kan de stille spørsmål til datamaskinen (ved å slå koder på et tastatur), og øyeblikkelig få svar på sin dataskjerm.
Spørrestasjon S2 blir benyttet til forundersøkelser. Operatøren kan slå en bestemt kode på sitt tastatur og derved spørre datamaskinen om hva som har kommet inn fra en bestemt valgkrets.
Som et ekstra hjelpemiddel finnes telefonisk forbindelse som forteller fra hvilke valgkretser resultater foreligger.
Når resultater skal anvendes i programmet, blir spørrestasjon S1 benyttet. Denne kunne også kalles en styrestasjon, da den til en viss grad kan styre hva datamaskinen skal foreta seg.
To prosesser
Med S2's undersøkelser som grunnlag kan interessant informasjon velges inn på S1s dataskjerm. Operatøren kan også velge hvilken presentasjon han vil ha: enkeltresultater, oversikter eller prognoser.
S2 kan nå arbeide videre med forundersøkelser uavhengig av hva S1 foretar seg. Spørrestasjon S1 vil være i kontinuerlig bruk med resultater, og den gir beskjed til datamaskinen om at informasjonen skal ut til fjernsynsseerne.
Datamaskinen vil da arrangere informasjonen i en noe enklere form og dirigere den til en enhet som besørger direkte kobling mellom datamaskinen og fjernsynsnettet.
Herfra blir informasjonen skrevet ut i form av videosignaler, som blir ført via link til Fjernsynshuset der produsenten som siste instans bestemmer om den skal gå "på lufta".
Koblet på nett
I tidligere valgår har informasjon fra en datamaskin blitt skrevet ut på lister. For å overføre informasjonen til fjernsynseerne har listene blitt plasert foran et fjernsynskamera.
I år vil som nevnt datamaskinen bli direkte tilkoblet fjernsynsnettet. Ved benyttelse av en slik teknikk vil fjernsynspersonalet betrakte datamaskinen analogt med et fjernsynskamera.
Datapersonalet vil på sin side kunne betrakte hver påslått fjernsynsmottager som en dataterminal.
Fordelen med dette oppsettet er at resultatene kommer hurtigst mulig ut til fjernsynseerne. Utskriften er klar og tydelig, da symbolene er generert elektronisk og derved uavhengige av oppsetting av fjernsynskameraer og skrivetydelighet.
Færre feil
En annen fordel er at informasjonen ikke på noen måte behøver manuell håndtering med følgende risiko for feil.
Enheten som besørger denne direkte tilkobling, er en data til videoomformer. Dennes prinsipp bygger på at signaler som blir benyttet i datamaskiner og de fjernsynssignaler som inneholder bokstaver og tall har lignende karakter.
Datamaskinens informasjon er således et signal hvis spenning varierer mellom 0 og et bestemt nivå (f.eks. 3 V), mens informasjonen i fjernsynsbildet som inneholder symboler, varierer mellom svart og hvitt.
Videre egner den teknikk som blir anvendt i datamaskiner, seg godt til å bestemme posisjonen av et symbol på fjernsynsskjermen.
Omformeren består i prinsipp av to deler, en innlesningsdel og en utlesningsdel. Innlesningsdelen aksepterer informasjon fra datamaskinen og lagrer den i et ferrittlager som har like mange posisjoner som fjernsynsskjermen har symbolposisjoner.
Datamaskinen er programmert til å lese data inn i hver lagerposisjon efter tur. Der hvor intet symbol finnes, blir en kode som tilsvarer blank innlest.
Stor hastighet
Lageret kan ta imot data med en hastighet av 250 000 symboler pr sekund, som tilsier at tiden som går med til å fylle lageret er mellom ett og to tusendels sekund.
Informasjonen blir lagret til nye data blir innlest, hvorved den gamle automatisk blir visket ut.
Utlesningsdelen kan sies å bestå av et permanent hovedprogram som samarbeider med et miniatyrprogram. Hovedprogrammet deler fjernsynsskjermen i 16 tekstlinjer, hver med 24 symbolposisjoner (i alt 384 posisjoner).
Miniatyrprogrammet, som generer alle aktuelle symboler samtidig, blir aktivert for hver symbolposisjon. Det korrekte symbol for en bestemt posisjon blir valgt ved kommunikasjon mellom hovedprogram og lager.
Data til video
Det stilles svært store krav til sikkerheten i et datasystem som her er omtalt. Oppbyggingen av systemet er derfor foretatt med stor pessimisme. En har gardert seg mot alle ulykkeshendelser en har kunnet tenke seg ved å ha reservemuligheter klare.
Fjernsynet håper å kunne dra erfaringer fra valgnatten med hensyn til morgendagens teknikk. Lignende systemer eller del av systemet vil sannsynligvis bli foreslått tatt i bruk i fremtiden.
Mest aktuell er data til video-omformingsteknikken. Til en slik enhet kan en mate data fra en spesiell skrivemaskin såvel som fra datamaskiner. En håper derfor innen kort tid å kunne skrive informasjon direkte på fjernsynsseernes mottagere.
Så du denne? TV 2 Sumo tar første skritt vekk fra Silverlight
