Det krever ekstremt store mengder energi for å drive den underliggende teknologien bak kryptovalutaen bitcoin. Energiforbruket øker så raskt at bitcoin i 2020 vil bruke like mye energi som hele Danmark. Men det er et stykke igjen til Norge, som forbruker dobbelt så mye som Danmark.
Det forteller Nikolay Grebennikov, som er ledende ingeniør hos Acronis, under Infosecurity-konferansen, som nylig ble arrangert i Øksnehallen i København.
– Bitcoins blockchain som datafil er i dag på 72 GB, og alt dette skal lagres på hver enkelt node. Den var på 37 GB for ett år siden, sier Nikolay Grebennikov. – Så det er en eksponentiell vekst, og det viser at stadig flere bruker systemet.
Ved siden av størrelsen på blockchainfilen legger flere såkalte utvinnere datakraften sin inn i systemet i takt med at verdien av den digitale valutaen stiger.
Her konkurrerer de om å løse en hashing-oppgave. Den som klarer det først, skaper den neste blokken i blockchainen, og drar i land bitcoin-belønningen.
I motsetning til f.eks. gridcoin, som belønner deltakerne med kryptovaluta når de donerer datakraft til for eksempel genforskning, har matematikkoppgaven til bitcoin – som kalles «proof-of-work» – ikke noe annet formål enn å drive systemet.
109 KWh for én transaksjon
På Digiconemist kan du følge energiforbruket ved bitcoin-systemet dag for dag.
Her viser tallene at bitcoin i dag bruker litt mer strøm enn Libya og litt mindre enn Bosnia-Hercegovina.
I rene tall innebærer det 11,67 TWh årlig – eller 0,06 prosent av verdens energiforbruk.
Samtidig er bitcoin-systemet konstruert med den innebygde begrensningen på 1 megabyte per blokk. Det betyr i praksis at det er en fast grense for hvor mange transaksjoner som kan skrives inn i en blokk, og den stiger ikke med antallet datamaskiner i nettverket.
Alt i alt innebærer dette regnestykket at energiforbruket per transaksjon bare øker, og i skrivende stund ligger tallet på 109 KWh. Det tilsvarer ifølge Digiconemist strømforbruket til 3,6 amerikanske husstander i én dag. I 2015 var dette tallet 1,57.
Ikke overraskende er det nettopp på grunn av strømforbruket at det ikke lønner seg særlig å utvinne (produsere) bitcoin i Europa, og at de største produsentene opererer i Kina.
Proof-of-stake
Beregningene fra den såkalte Bitcoin Energy Consumption Index er i sin natur usikre, siden det ikke finnes et register over alle bitcoin-produsenter og strømregningene deres.
Men selv med mer optimistiske vurderinger om energieffektiviteten av produksjonsutstyret blir strømforbruket til kryptovalutaen mange ganger over det som brukes, når man for eksempel betaler med et visakort.
Hvorvidt bitcoin-systemet skal endres i en mer bærekraftig retning – og i så fall hvordan – er det ikke enighet om.
Det finnes alternativer til bitcoin-systemets proof-of-work når det dreier seg om å generere en blokk i en blockchain. For eksempel har vi proof-of-stake, som i denne sammenhengen lar brukernes bitcoin-beholdning – og ikke CPU – avgjøre hvor sannsynlig det er at de genererer blokken og høster belønningen.
Men ifølge bitcoin-wiki-siden er det ingen enighet om at denne strategien alene ville være solid nok til bitcoin, siden det ikke koster noen reelle ressurser å utvinne bitcoin, og det dermed ikke er noen omkostninger forbundet med å foreta forgreninger i blockchainen. Et alternativt forslag kalles proof-of-burn, der de som utvinner bitcoin også betaler for det i bitcoin.
