I dag fyller Digi.no, IT-bransjens nettavis, 25 år. Den 26. august 1996, etter to uker med betatesting kunne medgründer og daværende redaktør, Paal Leveraas, kunngjøre at DiGi: – som var det første navnet på Digi.no – var ute av beta.
- Startskuddet: digi: er ute av beta
Det har vært en lang reise. Vi har hatt en rekke eiere, og vært på konkursens rand. Det har vært internasjonal ekspansjon og sprekkende IT-bobler, og i perioder har vi klort oss fast med minimal bemanning.
Når vi nå feirer sølvbryllup med norsk IT-bransje, er både vi og IT-bransjen levedyktige som aldri før. I dag er «alt» IT, og Norge er langt fremme i å ta i bruk digitale løsninger. Vi i Digi.no skal fortsette å være relevante, og å dekke både utfordringene, konfliktene, og de imponerende mange gode løsningene som kommer fra en bransje som er langt framme internasjonalt.
Vi vil ha med så mange som mulig av dere på denne reisen. Derfor har vi denne uka en kampanje der vi gir 1000 kroner i rabatt på digitalt abonnement. Gi oss en sjanse, og vit at vi jobber hver eneste dag for å gi deg valuta for pengene.
Vi skal sikre personvernet i all digitalisering
I begynnelsen
Ideen om å skape det som i dag er Digi.no, fikk Paal Leveraas i november 1995. Da jobbet han med Sol.no, som på den tiden var en liten portal. Tidligere hadde han sluttet som redaktør i Computerworld Norge.
Sammen med Frode Nielsen, medierådgiver i Geelmuyden-Kiese, ble selskapet Internett Kanal 1 etablert. Tanken var at Digi.no skulle være den første av en rekke nisjenettaviser, men det skulle gå mange år før selskapet etablerte en ny.
Også på denne tiden skrev digi.no mye om IT, eller «data». I tillegg hadde nettavisen en seksjon for tele-stoff. Senere kom blant annet en media-seksjon og en finansseksjon.
I lanseringsartikkelen skrev Leveraas at datidens nettaviser var misbruk av en journalistisk gylden mulighet til å utvide rammene for faget, fordi journalistikken så langt hadde bestått i å gjøre det samme på nett som på papir, bortsett fra at man ofte la til en masse irrelevante og ubrukelige lenker til uinteressante hjemmesider.
– Det er ubetydelig forskjell på hvordan internett utnyttes som medium i dag, og en tradisjonell avis eller radio- eller TV-kanal, skrev Leveraas.
I tillegg til å være gründer og redaktør, var han også utvikler av den Lotus Notes-baserte publiseringsløsningen digi.no brukte helt fram til 2003.
Selv om digi.no raskt fikk et betydelig antall lesere, så har tilværelsen vært preget av store økonomiske bølgedaler. Dette har gjennom årene ført til både en rekke eierskifter og fare for kroken på døra.
Ekspansjonstiden
Under den mest optimistiske perioden, i år 2000, skiftet digi.no navn til digitoday.no. Samtidig ble Internett Kanal 1 gjort om til konsernet digitoday ASA, som skulle satse internasjonalt. Den norske finanstjenesten Aksjeforum.com ble kjøpt opp og økte den redaksjonelle staben i digitoday.no til hele 15 medarbeidere. Til sammenligning er vi sju fulltidsjournalister i digi.no-redaksjonen i dag.
I første halvdel av 2000 hadde selskapet et overskudd på 2,8 millioner kroner av en omsetning på 10 millioner.
– Eplekjekke raste vi rett inn i våre naboland for å erobre dem med konseptet vårt. Jeg fikk Finland. Det rakk jeg akkurat å erobre før luften gikk ut av ballongen, skrev Leveraas i en kommentar i november 2001. Få måneder tidligere var digitoday Finland blitt solgt til de ansatte.
Den finske nettavisen lever fortsatt i navnet, men nå som en seksjon i avisen Ilta-Sanomat.
- Les mer: digi.no inntar Norden
Like før den store boomen var over, kom det et bud fra et amerikansk mediehus på 80 millioner kroner for konsernet. Men det ble vurdert som altfor lavt av digitoday-styret.
Rett før nettavisen fylte fem år, i august 2001, besluttet selskapet å vende tilbake til mer jordnære verdier og valgte å ta i bruk digi.no som avisnavn igjen. Det var uansett det de fleste hadde kalt oss hele tiden.
Ice skrur på ren 5G – gjør nye mobiltjenester mulig
Samarbeid
I 2002 ble digi.no en del av et større fellesskap, da utgiverselskapet ble kjøpt opp av Katalysator Media, sammen med DinSide, iMarkedet og Propaganda. Selskapet ble senere solgt til Aller, med digi.no på lasset.
Høsten 2014 ble Digi.no solgt til vår nåværende eier, Teknisk Ukeblad Media. Ett år senere fikk vi selskap av søsterpublikasjon Inside Telecom. I dag er de to redaksjonene ett team under samme redaktør, som en del av Norges beste mediemiljø for teknologi.
Hele tiden har visjonen til digi.no å være en business-to-business-tjeneste, selv om vi også har gjort sidesprang inn mot forbrukerområdet – med blant annet filmomtaler, spillanmeldelser og programvareanbefalinger (nettjuveler).
Bli med oss videre
En rød tråd gjennom alle årene som har gått, er at redaksjonen har journalister som også er teknologer, utviklere og med fartstid og bakgrunn fra bransjen vi dekker – og elsker. Dette er antakelig den viktigste suksessfaktoren vår, og noe vi tror er unikt for oss, den dag i dag.
I norsk mediebransje er det vanskelig å spå et halvt år frem i tid. Likevel våger vi å se lyst framtida akkurat nå. Kjedelig blir det garantert ikke.
Vi har vært så heldige at vi gjennom årene har hatt engasjerte lesere, som tipser oss om gode saker, som diskuterer dem og påpeker feilene vi gjør, men som også deler og anbefaler når det vi gjør er bra. Vi trenger dere i framtida også. Bli med!
.jpg)
Regjeringen vil vurdere et dataetisk råd – har ingen tidsplan
