Det demonstreres ved at OECD har kritisert Altinn for å ha for få filialer. Det er godt å kunne si at her har Brønnøysundregistrene skjønt mer enn OECD.
Men de neste 12 årene står ikke slaget om filialstruktur. I arbeidet fremover bør de spørre seg hvordan Altinn ville sett ut om en gründer hadde laget det i dag.
Uber, AirBnb og Snapchat-generasjonen bringer med seg nye prinsipper for kommunikasjon og deling av ressurser som utfordrer de tradisjonelle byråkratiske modellene. Våre data og felles systemer må ut av siloer og tilgjengeliggjøres også for norsk næringsliv og frivillig sektor til fordel for sluttbrukerne.
Disse signalene tar Altinn på alvor når de øker fokus på brukerorientering, samhandling og ikke minst at de ønsker å bygge et økosystem for innovasjon.
- Riksrevisjonen: Kommunene har ikke kompetanse til å bestille IT-systemer selv
Taperen som ble vinner
Årets budsjett skaper mistanke om at regjeringens interne pengekamp står i veien for fremtidig suksess for Altinn.
Altinns øverste sjef, næringsminister Monica Mæland, ga i årets budsjett vekk 205 millioner til planlagt IKT-oppgradering hos Brønnøysundregistrene (prosjekt BRsys). De har selv anslått den samfunnsøkonomiske nytten av prosjektet til 100 millioner per år.
Det kan få store konsekvenser for driftsstabiliteten og evnen til å understøtte de lover og regler som regulerer forhold i næringslivet. Med et pennestrøk kan altså arbeidet med ny registerløsning i Brønnøysund går fra visjon til arkiv.
Statsrådene liker sine egne verktøy best, og ønsker sjelden å leie dem av andre. Kommunalminister Jan Tore Sanner og Paul Chaffey har det overordnede ansvaret for digitaliseringen i det offentlige. Årets budsjett viser at det ønsker de å gjøre med sine egne verktøy. Hardt kritiserte Difi har fått økt sitt budsjett med 28 prosent.
Altså kaster regjeringen mer penger inn i et direktorat som i løpet av sine første åtte år har mislykkes med sine viktigste oppgaver. Vi får krysse fingrene for at nytt mandat og ny direktør kan endre dette.
Offentlige digitale suksesser er skapt gjennom spissede og fokuserte satsinger. Kommunalminister Jan Tore Sanner viderefører i stedet Difi som en assortert landhandel bestående av til dels hjemmesnekrede løsninger.
Abelia har gitt ros til Sanner for flere av deres initiativer innenfor det som en gang var en digitaliseringsmilliard, men som nå er blitt digitaliseringsmillioner. En rekke av initiativene er gode og nødvendige, som f.eks. medfinansieringsordningen. Uten tilsvarende innsats fra hans regjeringskolleger er det derimot grunn til å spørre seg om det sås i for skrinn jord.
- Digitaliseringsrådet: Er spent på hvilke IT-prosjekter de kan hjelpe
Undergraver feile- og innovasjonskultur
Difi er fyrtårnet som har hatt ansvaret for å bære digitaliseringskulturen i lang tid og frem til nå. Agenda Kaupangs evaluering viser at direktoratet har mislykkes både med å levere på departementets mål og omgivelsenes forventninger.
Det er et viktig motto innen entreprenørskap som heter "fail fast". Å tillate feiling er vesentlig for innovasjonsprosesser. Derimot forutsetter det at vi lærer tilsvarende raskt av våre feil, og gjør de nødvendige prioriteringer.
Budsjettøkningen til Difi og kuttene i de planlagte midlene til Brønnøysundsregistrene viser at regjeringen belønner de som har mislykkes, og slår beina vekk under dem som har lykkes. Det er et dårlig signal for å motivere endringsagentene i offentlig sektor til å skape fremtidsrettede tjenester basert på reell innovasjon.
Det viktige nå blir at Brønnøysund kan ruges frem uavhengig av hvilket departement som eier budsjettposten, og ikke bli plukket fri for fjær når de om litt skal få Altinn-strategien til å fly.
