Datakjempen IBM annonserte tirsdag at de har konstruert verdens mest avanserte kvantedatamaskin. Maskinen kjører på fem atomer, som fungerer både som minne og prosessor.
- En kvantedatamaskin kan etterhvert brukes til praktiske funksjoner som databasesøk - for eksempel vil internettsøk kunne gå mye raskere, sier IBM-forsker Isaac Cheung.
Dagens metode for prosessorproduksjon er forventet å nå et metningspunkt - hvor silisiumbrikkene ikke får plass til flere kretser og ikke kan bli mindre og raskere - i løpet av det neste tiåret, skriver Reuters.
Kvantedatamaskiner forventes å bety slutten for Moores lov.
'Loven' ble formulert av Gordon Moore i 1964, og forutsa at datakraft vil fordobles hvert år. Da Moore skrev sin artikkel hadde den kjappeste prosessoren i hans laboratorium 64 transistorer (av/på-brytere).
Da Intel (som Moore var med på å grunnlegge) lanserte sin Pentium III i fjor, hadde den 28 millioner transistorer, skriver Tech Review.
- Kvantedatamaskiner starter der Moores lov slutter - rundt år 2020, når kretsenes spesifikasjoner er atomer og molekyler, sier Cheung.
Slike datamaskiner vil ha spesifikasjoner for regnehastigheter som gjør dem egnet til langt mer enn å spille tredimensjonal Quake over Internett. En av bruksområdene er å knekke kryptering eller utvikle nye, midlertidig ubrytelige, krypteringsalgoritmer.
Derfor er både USAs forsvarsdepartement og sikkerhetsadministrasjon inne og sponser den delen av forskningen som foregår ved Stanford-universitetet.
Kvantedatamaskiner kan bli svært nyttige i en av de viktigste oppgavene i moderne kodeknekking: Primtallfaktorisering. Jo raskere datamaskinene er, desto lenger må kodenøkkelen være for å sikre den hemmelige informasjonen.
Cheung sier forskerne har testet maskinen på faktorisering, og at den løste oppgavene i ett steg, til forskjell fra en vanlig datamaskin som ville brukt flere steg på utregningen.
