TFT-skjermer – basert på tynnfilm-transistorer der hvert fargepunkt kontrolleres av en egen transistor – brukes i stadig flere typer apparatur. Produksjonen krever at transistorene fordeles jevnt utover et underlag i svært tynne lag.
I dag bygger produksjonen på at halvledermaterialet deponeres oppe på hverandre i påfølgende lag. En alternativ metode, der halvlevermaterialet ikke deponeres i fast form, men legges på som væske og spres jevnt utover ved å la underlaget rotere i høyhastighet, er langt enklere og rimeligere, og gir enda tynnere lag.
Problemet med denne alternative metoden, kjent som "spin coating", er at det krever oppløselige halvledere, og at transistorene som oppstår gjennom prosessen er så trege at de i praksis er ubrukelige.
IBM-forskere ved selskapets T. J. Watson Research Center i delstaten New York, under ledelse av David Mitzi, redegjør i siste nummer av tidsskriftet Nature (bind 428, side 299) for et gjennombrudd innen "spin coating" av halvledere. De oppnår halvledere som er ti ganger så raske, og tror de kan gjøre dem enda raskere. Samtidig er laget bare fem nanometer tykt, tilsvarende en håndfull molekyler.
Forsøkene dreier seg om halvledermaterialet tinn disulfid. Vanligvis er dette materialet uoppløselig. Forskerne fant at det lot seg løse opp i hydrazin – en fargeløs og giftig veske som ryker i luft og som har vært brukt som drivstoff for raketter – tilsatt svovel.
Ifølge New Scientist betraktes funnene som svært lovende av forskere ved andre institusjoner. Miljøene tror at "våte" produksjonsmetoder etter hvert vil dominere produksjonen av tynnfilm-transistorer.
Blant anvendelsene Mitzi nevner for Scientific American er svært rimelige TFT-skjermer, bøyelige skjermer, samt høytytende smartkort, sensorer og solcellepaneler. Han tenker seg også elektronikk nedfelt i gjenstander med buede overflater.
En betingelse for masseproduksjon er å finne et mer miljøvennlig stoff enn hydrazin, understreker Mitzi.
