IBMs siste monopol kan stå for hogg

Mektige krefter samler seg mot stormaskinene, som står for 40 prosent av IBMs overskudd.

Del

12. okt. 2009 - 10:51

I forrige uke ble det kjent at USAs justisdepartement har fulgt opp en klage fra den mektige bransjeorganisasjonen Computer and Communications Industry Association (CCIA) ved å innlede en formell granskning av IBMs stormaskinforretning.

CCIA mener at IBM opprettholder et monopol på stormaskinmarkedet på en måte som bryter lovene i både USA og EU, blant annet ved å nekte å lisensiere nødvendig teknologi.

EU mottok i januar i år en formell klage på IBMs stormaskinforretning: De sier de er i kontakt med USAs justisdepartement men at de ikke har iverksatt noen egen formell granskning.

CCIA peker på at IBMs andel av stormaskinmarkedet i dag er nærmere 100 prosent. Stormaskinsystemer lagrer nærmere 80 prosent av all data i offentlig og privat virksomhet, og prosesserer over 50 milliarder transaksjoner hver dag, alt fra minibank, helse og skatt til kritiske finanstransaksjoner. Uten stormaskiner stopper verden.

Stormaskinens død har vært proklamert ved gjentatte anledninger de siste tretti årene. Faktum er at stormaskiner er et vekstområde, og utgjør IBMs suverent mest lønnsomme virksomhet.

Analytiker Toni Sacconaghi i Sanford C. Bernstein sier til Wall Street Journal at stormaskinene – System Z – sto for en omsetning på 3,5 milliarder dollar i 2008, bare i maskinvare. Legger man til programvare som kjøres på stormaskinsystemer, kommer man opp i 12,5 milliarder dollar. Andre stormaskinrelaterte inntektskilder er finansiering og tjenester knyttet til installasjon og vedlikehold.

Til sammen, ifølge Sacconaghi, kan stormaskiner stå for 20 prosent av IBMs årsomsetning på 103,6 milliarder dollar (2008) og 40 prosent av fortjenesten.

På 1970-, 1980- og 1990-tallet blomstret markedet for «IBM-kompatible» stormaskiner. USAs justisdepartement tving IBM til å lisensiere stormaskinsystemvare til konkurrentene. I 2000 innførte IBM en ny 64-biters plattform. Konkurrentene, i første rekke Hitachi og Fujitsu (som hadde kjøpt sagnomsuste Amdahl), fant at det ikke ville lønne seg for dem å gjøre de nødvendige investeringene for å følge etter. IBM ble altså stående omtrent alene.

Året etter fant USAs justisdepartement det for godt ikke å forlenge dekretet som tvang IBM til å lisensiere stormaskinprogramvare til konkurrentene. Det var i tråd med Bush-regimets politikk – George W. Bush overtok som USAs president i januar 2001 – med å høyne terskelen for å aksjonere mot monopoler. Et annet utslag av denne politikken var forliket med Microsoft, som avverget en tvungen oppdeling av dette selskapet.

En gruppe tidligere Amdahl- og Hitachi-ansatte gikk sammen i 2001 om å danne et nytt selskap, Platform Solutions (PSI), for å utvikle teknologi med tanke på å bygge IBM-kompatible stormaskiner basert på prosessorer fra Intel og AMD, i første rekke Itanium.

Ifølge CCIA ble PSI forsikret av IBM – i 2001, 2003 og igjen i 2004 – om at de ville få tilgang til de nødvendige lisensene. Da det omsider ble aktuelt for PSI å kommersialisere sin teknologi, i 2006, gikk IBM tilbake på disse løftene.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Internasjonalt samarbeid skal styrke ansvarlig KI

Dette utløste en serie søksmål og motsøksmål, der også Florida-bedriften T3 Technologies (T3T) ble innblandet. T3T etablerte seg i 1992 som forhandler av IBM-stormaskiner, og bygget seg etter hvert opp en nisje ved å tilby rimelig maskinvare som kunne kjøre IBMs operativsystemer og applikasjoner for stormaskiner. T3T kunne ikke følge overgangen til 64-bitsystemer i 2000, men greide likevel å bygge ut sin nisje til 600 kunder fordelt på 28 land.

IBM løste striden med PSI i juli 2007 ved å kjøpe selskapet, på vilkår som gjorde det umulig å videreføre PSIs søksmål mot IBM, samtidig som det ikke var juridisk grunnlag for amerikanske myndigheter å gripe inn. EU, som hadde mottatt en formell klage fra PSI, reagerte derimot ved å si at de opprettholdt en form for gransking.

Søksmålet fra T3T mot IBM ble avvist i en amerikansk rett 30. september i år. Klagen fra CCIA, og den nye granskningen iverksatt av USAs justisdepartement, kan betraktes på en reaksjon på denne avvisningen.

CCIAs klage bruker IBMs behandling av T3T som klart eksempel på ulovlig monopolistisk handling: Hele selskapets forretningsgrunnlag er revet bort som følge av at IBM nekter å fornye T3Ts lisenser på stormaskinteknologien. T3T prøver å reposisjonere seg som leverandør av Windows-baserte alternativer til stormaskinsystemer. Microsoft gikk inn som investor i T3T i november i fjor, med et ikke-oppgitt beløp.

T3T kjemper også videre mot IBM gjennom forumet OpenMainfram.org, som prøver å samle styrke bak kravet om at IBM må tvinges til å lisensiere sin stormaskinteknologi.

Et annet eksempel nevnt i CCIAs klage mot IBM, er behandlingen av åpen kildekodeprosjektet Hercules. Dette prosjektet ble lansert i 1999, og gjør det mulig å kjøre flere av IBMs operativsystemer for stormaskiner på industristandard prosessorer fra Intel og AMD, også 64-bit plattformene, under Linux, Windows, Solaris, FreeBSD og Mac OS X.

Haken er at IBM nekter Hercules-brukere de nødvendige lisensene til å kjøre 64-bitsystemene zOS og z/VM: Mens de ellers er en mektig forsvarer av Linux og åpen kildekode, ønsker IBM ingen konkurranse fra dem som kunne tenke seg å bytte ut stormaskiner med langt rimeligere systemer basert på industristandard prosessorer, åpen kildekodebasert emulering og lisensiert teknologi.

IBM har forsvart seg mot T3T ved å hevde at de står fritt til selv å bestemme hvorvidt de skal dele sin teknologi med andre, og med at de nå har fått rettens medhold i at de ikke har handlet i strid med lovverket. De peker på at det finnes andre måter å angripe deres hegemoni innen stormaskiner på, og at selskaper som Sun og HP har gjort dette i en årrekke, gjennom sine største Unix-maskiner.

Klagen fra CCIA, granskningen fra USAs justisdepartement, muligheten for fornyet interesse i stormaskinmonopolet fra EU-kommisjonen, muligheten for høyrøstet harme i åpen kildekodemiljøet mot behandlingen av Hercules og en styrket utfordring mot stormaskinmonopolet gjennom Oracles kjøp av Sun, er alle faktorer som tyder på sterkere press mot IBMs mest lukrative forretning i tiden framover.

Det kan til slutt nevnes at CCIA i sin tid var blant dem som presset hardest i den amerikanske monopolsaken mo Microsoft. CCIA agiterte for at Microsoft skulle deles opp. I dag er Microsoft medlem av CCIA, sammen med blant annet AT&T, Nokia, Oracle, Sun og Yahoo.

Les også: