ID-tyver kan enkelt google personnumre

Slepphendte kommuner sprer personopplysninger som kriminelle lett kan utnytte.

Del

7. okt. 2008 - 08:59

Google er verdens mest populære søketjeneste, og et verktøy de fleste opplever som uunnværlig for å finne frem på internett.

Søkemotoren finner det meste, og ofte langt mer enn det som er ønskelig. En rekke opplysninger som ikke burde være lagt ut er nemlig tilgjengelig ved et par enkle tastetrykk.

Personnummer koblet mot navn er et eksempel på dette. Slike opplysninger kan i feil hender føre til store problemer. Det er kjent at ID-tyveri er en lukrativ geskjeft for kriminelle. De som rammes blir sittende igjen med regningen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Energisektoren i endring: Her skal Tietoevry Tech Services trappe opp

Et enkelt søk etter personnummer eller en vanlig forkortelse for ordet, kombinert med en enkel begrensning blant norske kommuner viser at flere synder.

Finansavisen skriver i dag at de har funnet en rekke dokumenter med full personinformasjon på flere titalls nordmenn.

En kommune har lagt ut ansettelsesavtaler til minst ni av sine ansatte, komplett med personopplysninger, lønnsforhold og arbeidssted. Taushetserklæringen som de ansatte må undertegne ligger ved som en ekstra bonus.

To andre kommuner har lagt ut nok personopplysninger om butikksjefer i ICA-kjeden til at kriminelle lett kan få et tverrsnitt av butikkens organisasjon servert på et sølvfat.

Flere andre kommuner synder, og har lagt ut opplysninger i forbindelse med ulike søknader og kommunikasjon med administrasjonen.

De aktuelle kommunene er blitt gjort oppmerksom på tabbene. De fleste har meldt tilbake at de skal rydde opp med en gang.

Når digi.no sjekker i dag finner vi igjen flere av de omtalte dokumentene i Googles søkeresultater, og mange peker til filer som nå er tatt bort. Samtidig er opplysningene fremdeles tilgjengelig i Googles historikk.

Datatilsynets avdelingsdirektør Leif T. Aanensen er ikke overrasket over at mange norske kommuner slurver med personopplysninger.

- Publiseringer av denne typen er dessverre noe vi har sett en del av. Ofte støter vi på samme kommune som om og om igjen lover bot og bedring, sier Aanensen til Finansavisen.

Han understreker at slike tilfeller gjør at de ønsker mulighet for å kunne vurdere overtredelsesgebyr. En slik hjemmel får de muligens i løpet av 2009.

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen mener at kommunene vil stå svakt i et eventuelt erstatningsspørsmål hvis opplysningene som kommunene har publisert blir misbrukt. Det til tross for at personnummer ikke er taushetsbelagt slik det er definert i Forvaltningsloven.

- Min vurdering er at når man slipper personopplysninger ut på denne måten, så opptrer man i strid med Personopplysningsloven. Kommunene opptrer på en måte som gjør at borgerne vil stå sterkt i et erstatningssøksmål, sier Bernt til Finansavisen.

Les også: