Som digi.no skrev tidligere i dag, kjøres operativsystemet Minix på en egen prosessor inne i brikkesett fra Intel. Der har den langt mer kontroll over datamaskinen enn operativsystemet som brukeren ser noe til.
Minix ble første gang utgitt av forskeren Andrew S. Tanenbaum i 1985. Nå har han skrevet et åpent brev til Intel hvor det går klart fram at heller ikke han visste at Intel kan ha gjort Minix til et av de meste brukte operativsystemene i verden.
Tanenbaum fikk først vite dette da de første artiklene om dette dukket opp i pressen.
Men han har vært klar over at Intel har vært interessert i Minix. Blant annet har selskapet på et tidspunkt gravd og spurt om tekniske detaljer ved systemet, og senere bedt ham gjøre det mulig å redusere minnebruken til operativsystemet, blant annet ved å gjøre det mulig å deaktivere funksjonalitet som ikke alltid er nødvendig.
Dessuten skal Intel ha kommet med en del spørsmål rundt lisensen. Minix ble utgitt med en Berkley-lisens i 2000. Inntil da var operativsystemet utgitt med en proprietær lisens.
Etter dette skal det ha vært stille fra Intel i noen år, inntil presseoppslagene som startet i forrige uke.
Bakgrunn: Det er ikke Windows, Linux eller MacOS som har den egentlige kontrollen over pc-en din
Fullstendig overraskelse
– Dette kom som en fullstendig overraskelse. Jeg bryr meg selvfølgelig ikke om det, og ventet ingen form for betaling siden det ikke er påkrevd. Det er ikke engang antydet i lisensen at det vil bli satt pris på, skriver Tanenbaum.
– Det eneste som ville ha vært fint, etter at prosjektet var fullført og brikken utrullet, og bare som en høflighet, er at noen fra Intel hadde fortalt meg et Minix nå sannsynligvis er det mest utbredte operativsystemet i verden på x86-datamaskiner, fortsetter han.
Han understreker at heller ikke dette er påkrevd, men at han syns det ville ha vært høflig av Intel å gi ham en oppdatering om denne bruken.
– Om ikke annet, forsterker disse nyhetene mitt syn på at Berkeley-lisensen tilbyr størst mulig frihet til potensielle brukere. Dersom de ønsker å publisere det de har gjort, er det fint. For all del, gjør det. Dersom det er gode grunner til ikke å utgi den modifiserte koden, er også det greit for meg, skriver Tanenbaum.
Gammel versjon?
I en senere utvidelse av brevet, hvor han blant annet diskuterer valget av lisensen, antyder Tanenbaum at Minix-versjonen som Intel har brukt, ikke er blant de nyeste.
– Jeg håper virkelig at Intel gjorde grundig forsterkning og testing av sikkerheten før de tok i bruk brikken, siden det tilsynelatende er en gammel versjon av Minix som ble brukt. Eldre versjoner var primært for undervisningsformål, og nyere versjoner for høy tilgjengelighet. Sikkerhet på militært nivå var aldri målet, skriver Tanenbaum.
Han nevner for øvrig at smartmobilbrikker i mange år har kjørt en L4-mikrokjerne internt. I mange tilfeller dreier dette seg om OKL4, som skal være brukt i milliarder av ARM-baserte prosessorbrikker. I nyere varianter av iPhone, iPad og Watch brukes det en L4-mikrokjerne blant annet i Secure Enclave, en co-prosessor som er integrert i Apples egne systembrikker, fra og med S2 og A7.
