Det var en imponerende samling foredragsholdere og foredrag Abelia hadde fått i stand til sin årskonferanse på Høvikodden. Gjennomgangstemaet var «hvordan fornye Norge?», og det ble lagt frem en omfattende «omstillingspakke» som innspill til regjeringen. Det er prisverdig at Abelia går så åpent, konkret og til dels provoserende ut mot politikerne i disse spørsmålene.
Utenriksminister Børge Brende repliserte da også at politikere ofte får spørsmål om «hva kan du oppnå ved å få så og så mye mer penger», og aldri spørsmål som «går det ikke an å gjøre dette 20 prosent billigere og allikevel øke resultat?» Det er ikke bare næringslivet som må omstille seg; «også offentlig sektor må være villig til å se på sine systemer, og se hvordan de kan få mer ut av sine penger», sa Brende. Det er det «Hvordan fornye Norge?» egentlig handler om.
Berit Svendsen i Telenor fremholdt at 50 prosent av produktivitetsveksten i bedriftene kommer av anvendelse av IKT. Og i en kommunevalgkamp burde temaer som «smarte byer», bruk av velferdsteknologi og søkelys på offentlige anskaffelser, vært sentrale.
Men det er de ikke. Fordi sammenhengen mellom IKT, produktivitet og ny økonomisk vekst er så komplisert.
Et eksempel: I Oslo kommune har Arbeiderpartiet foreslått å øremerke 1,2 milliarder kroner (ved å innføre eiendomsskatt) til bedre eldreomsorg, fordelt på 500 nye helsearbeidere, - og 250 millioner i velferdsteknologi. Høyre på sin side lokker med midler for å utdanne 15 000 helsefagarbeidere på landsbasis innen 2020.
Det er å løse dagens og fremtidens behov med gårsdagens løsninger.
Som finansbyråd Eirik Lae Solberg påpekte er det i dag 10 prosent av Oslos befolkning som er eldre (over 86 år). I 2040 vil det være 15 prosent, samtidig som Oslos befolkning har økt med 40 prosent (fra 600 000 til 850 000). Det er derfor ikke praktisk mulig å løse dette problemet ved å øke kommunens kostnader ved ansettelse av stadig flere helsearbeidere. Hagen-utvalget (Innovasjon i omsorg) nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet i 2011, pekte på at det på landsbasis trengs over 200 000 nye sykepleiere for å kunne opprettholde dagens helsetilbud. Siden dette i stor grad er kvinnedominerte yrker, betyr det at 2 av 3 jenter må ta sykepleie-utdanning de neste 30 årene. Det er en umulighet.
Svaret på dette er bruk av velferdsteknologi slik det er blitt påpekt i en rekke rapporter, fra Teknologirådet , tidsskriftet Sykepleien,Helsedirektoratets Teknoplan 2015, rapport fra Ny Analyse (som tallet på 40 000 innsparte stillinger nevnt i ingressen er hentet fra), samt Abelia både under Årskonferansen i år og tidligere.
Hva er velferdsteknologi? Det dreier seg om GPS på demente, nettbrett-applikasjoner for aktivisering, sensorer som kontrollerer at du tar piller, sensorer og påkledningsutstyr som måler blodtrykk, fett, kaloriinntak etc. Det er teknologier som finnes i dag, og som kommer. Det finnes en rekke utmerkede oversikter over dette blant annet gjennom rapporter fra Norsk Teknologi og Naku. I neste uke vil NHO Arena presentere en utredning over markedspotensialet for velferdsteknologi.
Men allikevel drives omsorgssektoren etter gamle prinsipper, nemlig ved å sende flest mulig på sykehjem, og å ansette stadig flere helsearbeidere. Men sykehjem har et kostnadsnivå som er fire ganger høyere enn innsats direkte i hjemmene. Det har derfor mye større effekt å satse på velferdsteknologi der pasientene bor enn ved å gi dem pleie og omsorg på sykehjem.
Stikkordet her er innovasjon. Kun en svært liten andel av driftsbudsjettet i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene går med til innovasjon, forskning og utvikling. De favoriserer heller trygge, men ineffektive, løsninger. Camilla Tepfers utfordret denne holdningen på Abelia-konferansen. En ting er teknologien i seg selv. Men den må få en anvendelse som sikrer kreativ og innovativ utnyttelse av teknologien. Sentralt i dette står begrepet rolleinnovasjon, fremholdt Camilla.
Hun viste til at bankene hadde fått en produktivitetsvekst på over 238 prosent siden 1990, ikke bare primært ved at den benyttet teknologi som minibank og nettbank, men ved at den endret rollesamspillet mellom kunden og banken. Det førte ikke bare til at kunden gjorde prosesser som banken selv gjorde tidligere, men at det førte til større fleksibilitet og kundetilfredsstillelse. På samme måte er rollen mellom journalist og leser i ferd med å utviskes; leseren blir journalist. Det samme må skje innen omsorgstjenestene. Pasienten blir «praktiserende» ved selv - ved hjelp av teknologi – å bli aktiv i egen og andres sykdomsbekjempelse.
Samtidig peker hun på det ikke bare er tilstrekkelig med investering i teknologien; såkalte komplementære investeringer vil gi 8 ganger så stor effektivitetseffekt av teknologien. Hva er komplementære investeringer? Det er investeringer i endringer av arbeidsprosesser, organisasjonsutviklingstiltak og kompetanse, men særlig i evnen til omstilling, slik det fremgår av en rapport om Rapport om produktivitetsvekst ved hjelp av IKT. Pasientene (de eldre) har langt større kunnskap og evne til å søke kunnskap gjennom sosiale medier, enn tidligere. De bruker 24 ganger mer tid på sosiale medier for å innhente helseinformasjon enn på de offentlige helsenettsidene. Endret rolleinnovasjon innebærer færre innleggelser, færre re-innleggelser og kortere konsultasjon – uten at pasientopplevelsen blir mindre. Resultatet blir mer effektiv omsorg og større kundetilfredsstillelse.
I den avsluttende paneldebatten ble det pekt på at det er en fordel å være «first mover» i privat næringsliv, men i offentlig sektor er det som oftest en avventende holdning: vente å se hva andre gjør, og til det hele har satt seg. Det er blitt beskrevet som offentlig sektor har en fryktkultur for å innovere og satse. Når sektoren har en slik holdning, må politikerne gjøre noe: Snu helsesektoren fra å være en kostnadsdriver til å bli en inntektskilde. Flere var inne på at et styrket samspill mellom offentlig og privat sektor vil kunne bidra til det.
Fornying av Norge – hva er det? I realiteten er det færre ansatte i offentlig sektor, og flere i lønnsomme private bedrifter. IKT – og spesielt velferdsteknologi - vil bidra til det. Men hvilken politiker vil si det åpent i en valgkamp?
(Presentasjonene fra konferansen kan lastes ned her)
