Regjeringen hadde ikke lagt noen ekstra penger til bredbåndsutbygging da deres forslag til revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram 12. mai. IKT-Norge var svært skuffet over det, og nå ber bransjeorganisasjonen Stortinget om å bevilge 500 millioner kroner ekstra til bredbånd.
IKT-Norge vil også at Stortinget skal be regjeringen om å legge til rette for at private utbyggere av digital infrastruktur som fiber og bredbånd får gratis tilgang til offentlige bygninger, tuneller og annen offentlig infrastruktur fram til utgangen av 2025, eller til målene i regjeringsplattformen om at alle husstander der det bor folk skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd, er nådd.
Alternativt foreslår IKT-Norge at Stortinget kan begrunne 500 millioner kroner av de økte skatteinntektene kommunesektoren får i år, med kommunalt finansiert bredbåndsutbygging. Dette alternativet gjør det imidlertid helt opp til kommunene å forsere bredbåndsbyggingen, og IKT-Norge beskriver det som en «nødløsning».
Har skapt forventninger
Regjeringen har de siste ukene gjort det klart at de vil løfte bredbåndsmålet både når det gjelder hvor stor andel av befolkningen det skal innbefatte og hvilke hastigheter som skal defineres som høyhastighetsbredbånd. Den har vært veldig tydelig på at målet skal omfatte 100 prosent av befolkningen, og ikke 95 prosent som nå, men kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik har sagt til Inside Telecom at de fremdeles jobber med å bestemme hvilke hastigheter som skal være målsettingen.
Gratis tilgang til offentlig infrastruktur kan være innenfor rekkevidde. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er nemlig i ferd med å utarbeide en veileder for mobilnetteiere som ønsker å montere basestasjoner og annet telekomutstyr på offentlige bygninger og -eiendom. I veilederen foreslås det at dersom bygningseieren ikke går glipp av inntekter ved å gi plass til for eksempel en 5G-basestasjon, så skal man i utgangspunktet ikke ta mer i leie enn at det dekker administrasjonskostnadene ved utleien.
IKT-Norge skriver i høringsinnspillet sitt – slik de gjorde da de klaget på regjeringens budsjettforslag – at bredbåndsutbygging er et av flere områder hvor regjeringen selv har skapt store forventninger om økt satsing. Men IKT-Norge kan ikke se noe til denne satsingen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett.
– Et digitalt mageplask
– Budsjettet er romslig nok
Organisasjonen mener imidlertid at regjeringens budsjettopplegg er så romslig at det burde være lett å finne plass til å prioritere både bredbåndsutbygging og de andre tiltakene IKT-Norge vil ha mer penger til, som 500 nye IKT-studieplasser, reversering av kuttet i bevilgningen til Ocean Space Centre og tiltak for å la fintech-selskaper omfattes av opsjonsskatteordningen.
Rent konkret foreslår IKT-Norge å omprioritere minst 500 millioner kroner fra kommunenes økte skatteinntekter til bredbåndsutbygging.
– Det vil åpenbart komme kommunene til gode og vil være en investering som vil gi gevinst i mange år framover, i stedet for en kortsiktig økt engangsinntekt, skriver organisasjonen.
IKT-Norge mener at selv om forslagene deres tas til følge så vil kommunesektoren fortsatt sitte igjen med økte skatteinntekter på mellom to og fire milliarder kroner som det ikke er planlagt for.
Debatt: Kunstige ambisjoner om kunstig intelligens
