78 prosent av norske husstander har nå tilgang til bredbånd med hastighet på minst 100 megabit per sekund. Det kommer frem i en stor dekningsundersøkelse utført av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
Hovedkonklusjonen i undersøkelsen som ble fremlagt torsdag er at det er bedre tilgang til bredbånd over de ulike teknologiene som fiber, kabel og kobber enn det bare var for ett år siden.
– God utvikling
I fjor var tallet 73 prosent. Utviklingen i dekningsbildet er seksjonssjef, Daniel Hegland, i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet godt fornøyd med.
– Tatt i betraktning at de siste prosentene er de dyreste å bygge ut, tenker vi at utviklingen er bra.
Analysen bygger på data hentet inn fra 125 tilbydere av bredbånd i det norske markedet.
Regjeringen har i sin Ekomplan uttalt at innen 2020 skal 90 prosent av husstandene ha tilgang på høyhastighetsbredbånd.
IKT-Norge er skeptiske
Ifølge Nkom er man godt i rute med å nå det målet.
– Ser man på tallene fra 2013 og frem til i dag ser det ut som det er ganske bra vekst med rundt fire-fem prosentpoeng i året. Fortsetter trenden som i dag, når vi nok Ekomplanens målsetninger, tror Hegland.
Den analysen kjøper ikke Torgeir Waterhouse.
– At vi er kommet til 78 prosent er veldig bra, og det betyr at vi er kommet langt på veien, men fokuset bør være på hva som skal til for å komme lengre, sier direktøren for internett og nye medier i IKT-Norge til digi.no.
Fornyer bare infrastruktur
Waterhouse mener nemlig at sannsynligheten for at den positive utviklingen kommer til å fortsette som den har gjort de foregående årene er heller liten.
– Hvor mye av den økte tilgangen på 100 megabit per sekund handler om ferdig nylagt fiber? Antageligvis har man bare skiftet ut infrastrukturen i nettverket, og da er det en relativt liten jobb å gå fra 30 til 100 megabit per sekund, argumenterer han.
Ifølge Waterhouse begynner de kommersielle aktørene å nå det kritiske punktet der nyutbygging ikke lenger vil være lønnsomt.
I tillegg er det en del andre faktorer som stikker kjepper i hulene for å nå 90 prosent dekningsgrad innen 2020. Waterhouse lister opp demografiske, topografiske og et komplisert regelverk over faktorer som vil være med på å bremse utviklingen i årene som kommer.
Tullete og kompliserte regler
– Det finnes eksempler på lokale graveregler som gjør det sinnssykt dyrt å bygge ut fibernettet. I tillegg kommer det avgifter som rett og slett gjør utbygging ulønnsomt, forteller han og fortsetter:
– Skatter og avgifter er en annen faktor. Hvordan skal man for eksempel betale eiendomsskatt på en fiberkabel? Skal det skattlegges på verdi eller bruk? Summen av alle disse tingene gjør at de kommersielle aktørene som må budsjettere med å gå med overskudd vegrer seg.
(artikkelen fortsetter under)
Waterhouse minner oss på at det er de kommersielle aktørene som bygger ut og bestemmer hva det skal koste å være tilkoblet, ikke staten.
– Vi må ta på alvor at vi begynner å nærme oss de områdene som er uhåndterlige å bygge ut. Prisutviklingen i markedet kan være med på å påvirke utbyggingen negativt. De neste fem prosentene vil være vesentlig vanskeligere å nå enn de foregående, tror IKT-Norge-direktøren og utdyper:
Hva gjenstår?
– Nkom bør se på hva som er bygd ut og hva som gjenstår å bygge ut før de annonserer at vi nærmer oss 2020-målet til Ekomplanen, sammenfatter han.
Samlet har 85 prosent av husstandene tilgang til bredbånd over fiber, kabel eller VDSL, ifølge tallene fra Nkom.
– Det er en økning på fire prosentpoeng fra 2015. Her er det snakk teknologi som gir tilgang på høy hastighet, konkluderer Nkoms, Daniel Hegland.
Mener norske teletilbydere og myndigheter må være på vakt:
Nkom advarer mot etteretning, utpressing og sabotasje »
