Abonner
JUSS OG SAMFUNN

IKT-Norge klarte ikke å bli enige om OOXML

Per Morten Hoff har et styre som er dypt uenige om OOXML. Det sliter «alle» bransje-organisasjoner med.

Del
Kommenter
Anders Brenna
13. mars 2008 - 14:55

Det blåser friskt i diskusjonen om hvorvidt Microsofts OOXML-format bør godkjennes som standard eller ikke.

NHO-organisasjonen Abelia tråkket inn i et vepsebol da de gikk ut med en klar anbefalning om at Norge bør si ja til OOXML. Det likte medlemmer som Opera Software svært dårlig.

Den andre store norske interesseorganisasjonen for IKT-bransjen, IKT-Norge, er som regel klare og tydelige i IKT-spørsmål, men har i denne saken valgt å ikke velge side.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonsørinnhold
Statens vegvesen
Slik blir Moss IT-sentrum for smartere veier

- Vi er en sammensluttning av konkurrenter. Vi kan ikke som bransjeorganisasjon gå inn og ta stilling, sier Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT-Norge til digi.no.

Organisasjonen har mange av Norges IT-selskaper som medlemmer, og de er langt fra enige i dette spørsmålet.

- Vi har diskutert det heftig i styret vårt, sier Hoff.

Der sitter representanter fra begge sider av bordet. Styreformann Eilert Hanoa er gründer og administrerende direktør i Microsoft-partneren Mamut, IBM-sjef Morten Thorkildsen er styremedlem. Microsoft og Linpro har hver sin vararepresentant i henholdsvis Anne Foss Abrahamsen og Trond Heier.

De er svært uenige, og det er ikke et særnorsk fenomen.

- Dette er nesten i ferd med å sprenge bransjeorganisasjoner, sier Hoff til digi.no.

Han forteller at konflikten rundt dette spørsmålet har skapt problemer også i andre lands interesseorganisasjoner, og at de som har tatt standpunkt har fått problemer med medlemmer som er sterkt uenige. De fleste bransjeorganisasjoner har derfor gjort som IKT-Norge.

- Vi har påpekt i høringsuttalelsen at den ene siden hevder det, og den andre hevder det motsatte, sier Hoff.

IKT-Norge er en sammenslutning av hundretalls multinasjonale og nasjonale bedrifter innen IKT-næringen. Vi vil derfor understreke at næringen som sådan ikke har en entydig holdning. Det er sprikende syn for og i mot flere standarder, og det foregår i øyeblikket en industriell interessekamp knyttet til OOXML versus ODF. Noen mener det er parallelle standarder, andre at de utfyller hverandre. Det er ikke IKT-Norges jobb i denne saken å være for og eller i mot den ene eller den andre standarden.

IKT-Norge har derfor forsøkt å holde seg til det prinsipielle i sin høringsuttalelse.

    Les også:

Her er IKT-Norges høringsinnspill i sin helhet:

(Heidi Austlid som var prosjektleder i IKT-Norge på det tidspunktet, har senere blitt leder av det nyopprettede friprog-senteret)

Fornyings- og administrasjonsdepartementet Oslo, 20. august 2007

Att.: avdeling for IKT-politikk

Postboks 8004 Dep

0030 OSLO

Høringsuttalelse - Referansekatalog over IKT-standarder

IKT-Norge avgir med dette sin høringsuttalelse på Referansekatalog over anbefalte og obligatoriske IKT-standarder for offentlige virksomheter.

Offentlig sektor står overfor store utfordringer; færre unge skal, med knappere ressurser, ta vare på flere eldre som lever lenger. Innbyggernes krav til gode brukeropplevelser fra offentlig sektor vil også øke. Offentlig sektor må altså organiseres smartere, og tjenester digitaliseres.

Standardiseringsarbeidet handler først og fremst om å få realisert visjonene om en brukertilpasset og effektiv offentlig sektor med gode brukeropplevelser. Fornying av arbeidsprosessene backoffice, ved bruk av blant annet åpne standarder og gjenbruksløsninger vil sikre en sømløs offentlig sektor med delingskultur - nasjonalt og lokalt.

IKT-Norge er derfor meget tilfreds med at Stortinget politiske visjoner om bruk av åpne standarder nå operasjonaliseres i praktiske tiltak og en første utgave av Referansekatalogen.

Valg av åpne standarder

IKT-Norge mener bruk av åpne standarder i offentlig sektor må tuftes på internasjonalt godkjente standarder og ikke på særnorske løsninger. Like viktig er det at følgende er med i vurderingen:

  • Demokratihensyn som sikrer alle brukere av offentlig sektor reelle valg.
  • Faglige perspektiver for valg av åpne standarder, men også tverrsektorielle hensyn.
  • Juridiske betraktninger blant annet knyttet til gjenbruk og eiendomsrett.
  • Demokratiske, økonomiske og administrative positive og negative konsekvenser
  • Utvikling av et marked med like forutsetninger og reell konkurranse som sikrer leverandørnøytralitet

  • Men først og fremst handler dette om visjoner for samfunnsøkonomisk lønnsom drift av offentlig sektor som sikrer en sømløs offentlig forvaltning med god brukerservice.

    IKT-Norge er for åpne standarder fordi det;

    • vil kunne fjerne etableringsbarrierer og medvirke til et marked med mangfold. Flere tjenestetilbydere kan gjennom like vekstvilkår skape konkurranse i markedet.
    • vil sikre innovasjon og mangfold, konkurransedynamikk gjennom like vilkår og lave etableringsbarrierer.
    • gir investeringsvilje fra flere utviklingsmiljøer, og derigjennom et større mangfold av produkter og tjenester med kvalitet.

    Standardiseringsrådets forslag om bruk av PDF og ODF som obligatoriske standarder virker fornuftig inntil videre. IKT-Norge er samtidig av den oppfatning at det vil være svært viktig at Regjeringen følger nøye den pågående vurderingen av OOXML som ISO-standard. Utfallet av ISO-beslutningen må også være grunnlag for en vurdering av OOXML i Norge.

    IKT-Norge er en sammenslutning av hundretalls multinasjonale og nasjonale bedrifter innen IKT-næringen. Vi vil derfor understreke at næringen som sådan ikke har en entydig holdning. Det er sprikende syn for og i mot flere standarder, og det foregår i øyeblikket en industriell interessekamp knyttet til OOXML versus ODF. Noen mener det er parallelle standarder, andre at de utfyller hverandre. Det er ikke IKT-Norges jobb i denne saken å være for og eller i mot den ene eller den andre standarden. Det vi derimot er opptatt av er hvilke prinsipper som legges til grunn for standardvalg og at Regjeringens politikk og operasjonalisering av denne bidrar til å sikre et marked med plass til alle leverandører.

    IKT-Norge ber derfor Regjeringen nøye vurdere begge sider av saken, og også ISO-utfallet, før endelig beslutning fattes. Det er også viktig å understreke behovet for konsekvensanalyser som tar høyde for demokratiske, økonomiske og organisatoriske vurderinger, både positive og negative.

    IKT-Norge vil også understreke at OOXML er en ECMA-godkjent standard, og at Standardiseringsrådet her tar feil når det skriver at dette er en Microsoft-standard. Vi vil i denne sammenheng også understreke at de åpne standarder som for fremtiden velges ikke kategorisk må være ISO-godkjente standarder, da det også finnes en rekke andre standardiseringsorgan. Beslutningen om obligatoriske og anbefalte standarder må derfor tuftes på faglige, organisatoriske, økonomiske og juridiske vurderinger.

    Forventninger

    Vi vil imidlertid understreke viktigheten av at Referansekatalogen til enhver tid er oppdatert og at det forekommer kontinuitet i Standardiseringsrådets leveranser. Standardiseringsområdet er i kontinuerlig global utvikling. Dette betinger at obligatoriske så vel som anbefalte åpne standarder i hele den offentlige forvaltning følger denne utviklingen.

    Vi forventer i så måte at det legges fram ytterligere versjoner av Referansekatalogen som omfatter også andre områder enn publiseringsformat. Dette være seg;

    • Systemsamhandling
    • Innholdsstandardisering
    • Universell utforming
    • IKT-sikkerhet
    • Fagtematiske områder som utdanning, helse, kultur etc.

    IKT-Norge har store forventninger til Standardiseringsrådet og Regjeringens videre arbeid med tekniske, semantiske og organisatoriske standarder.

    IKT-Norge mener det videre må sees på obligatoriske og anbefalte standarder der følgende tre områder likestilles:

    • Inngående åpne standarder som sikrer at offentlige løsninger kan gjenbrukes og samsnakke, samt reell konkurranse i markedet.
    • Utgående åpne standarder som sikrer at offentlig innhold kan benyttes på ulike løsninger og likebehandling av mottakerne av informasjon og tjenester.
    • Tverrgående åpne standarder som sikrer at innhold for en sektor kan nyttes også innen andre segmenter.

    Det norske standardiseringsarbeidet

    IKT-Norge ønsker også en bredere sammensetting av Standardiseringsrådet, der også bransjerepresentasjon blir ivaretatt. En betydelig andel av de standarder som eksisterer er utviklet i tett integrasjon med IKT-næringen, enten som komitee-standarder eller som DeFacto-standarder. Dette betyr at IKT-næringen nasjonalt og globalt besitter betydelig kompetanse som vil være et viktig bidrag til det norske standardiseringsarbeidet. Vi anbefaler derfor en utvidelse av Standardiseringsrådet til også å omfatte bransjerepresentasjon.

    I tillegg vil vi understreke den betydning det har å samordne det standardiseringsarbeidet som allerede eksisterer innen offentlig sektor. Det eksisterer flere ulike aktører med en etter vårt syn uavklart rollefordeling. Det eksisterer flere generelle og fagsektorspesifikke standardiseringsorganer. Her bør det forekomme en rolleavklaring mht ansvarsområder, myndighet og samarbeid. Vi vil samtidig anbefale på det sterkeste at fagsektorspesifikke standardiseringsorganer, som eksempelvis NSSL (www.nssl.no), også deltar i Standardiseringsrådet.

    Standarder formes i liten grad nasjonalt, men er et globalt anliggende. IKT-Norge vil derfor anmode til at det settes av ytterligere midler til standardiseringsarbeid, slik at også norske leverandører og miljøer kan delta i globalt standardiseringsarbeid. Et godt eksempel på felles norsk stemme i globalt standardiseringsarbeid er IKT-Norge og Kunnskapsdepartementets felles medlemsskap i IMS, et internasjonalt standardiseringsorgan innen læringsteknologi, som forvaltes av NSSL. Dette er en god modell som med fordel kan overføres også til andre områder.

    IKT-Norge har i denne høringen bevisst ikke utredet økonomiske positive og negative konsekvenser av Standardiseringsrådets forslag, da vi mener dette er en oppgave for offentlige myndigheter.

    IKT-Norge ønsker en avklaring på konsekvenser for offentlige organer som eventuelt ikke følger obligatoriske åpne standarder. I tillegg vil vi understreke viktigheten av romslige overgangsordninger for eksisterende systemer, men at det stilles krav om å følge de obligatoriske åpne standardene ved nyinnvesteringer. Referansekatalogen må videre gjøres godt kjent i hele offentlig sektor, og det må settes i gang et arbeid for å styrke bestillerkompetansen nasjonalt og lokalt. Et omfattende kompetanseløft er en av bærebjelkene for å sikre at referansekatalogen benyttes, og ikke minst at vi faktisk får en sømløs offentlig sektor med gode brukertjenester.

    Med vennlig hilsen

    IKT-Norge

    Per Morten Hoff, Generalsekretær

    Heidi Austlid

    Prosjektleder

    Les også:

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Internasjonalt samarbeid skal styrke ansvarlig KI
Internasjonalt samarbeid skal styrke ansvarlig KI
Les mer om:
JUSS OG SAMFUNN
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
Har muligheten for hjemmekontor blitt den nye normalen?
Les mer
Har muligheten for hjemmekontor blitt den nye normalen?
    En tjeneste fra