IKT-Norge mener vi står overfor et veiskille. Enten må vi ruste opp IKT-politikken, eller så blir vi satt på sidelinjen.
De har en rekke krav til politikerne som de fremmer på organets årskonferanse Neo som pågår i Oslo fredag.
– For å nå målene må man etablere en forpliktende digitaliseringssatsing på tvers i offentlig sektor. Det trengs sterkere sentral styring med kommuner og etater for å sikre framdrift, samhandling og realisering av økonomiske gevinster, sier kommunikasjonsdirektør Line Gaare Paulsen i IKT-Norge til digi.no.
Krever å få på plass digitaliseringsminister
Blant annet krever IKT-Norge at regjeringen må få på plass en digitaliseringsminister som har sterke fullmakter.
(se alle kravene nederst i saken)
Tidligere i år ble det kjent at Danmark utnevner en digital ambassadør som skal pleie forholdet til teknologigiganter som Google, Apple og Microsoft.
Ifølge den danske avisen Politiken er årsaken at selskapene nå er så store, at de både i økonomisk styrke og i påvirkningen av folks hverdag, overgår mange av landene hvor Danmark har klassiske ambassader.
IKT-Norge: Disse bør være ministerkandidater
– Disse selskapene er blitt en form for nye nasjoner og det er vi nødt til å forholde oss til, sa utenriksminister Anders Samuelsen til den danske avisen den gang nyheten ble kjent.
Austlid sier til Dagsavisen at danskene har et velfungerende system med egen digitaliseringsminister.
IKT-Norge-sjefen mener både Robert Steen (Ap) og Heidi Nordby Lunde (H) er gode kandidater til en slik ministerpost.
– I Norge har vi skalta og valta
Steen fungerer i dag som Oslos finansbyråd, mens Nordby Lunde fungerer som vararepresentant for statsråd Ine Marie Eriksen Søreide (H), og sitter i Stortingets finanskomité som Høyres skattepolitiske talsperson.
– I Norge har vi skalta og valta og plassert digitalisering her og der helt siden Bendik Rugaas skulle bygge Det Norske Hus.. Men aldri der det er makt og muskler, sier Austlid til Dagsavisen.
Bransjeorganisasjonen mener også at antallet studieplasser må dobles.
Videre mener IKT-Norge at det er kritisk at vi får inn koding i opplæringen i norsk skole.
– Norge må rustes med IT-kompetanse i verdensklasse
– Digital kompetanse må inn i alle læringsløp, på alle nivåer. Alle barn skal få opplæring og erfaring i bruk av digitale verktøy, for å sikres en kompetanse vi vet vil være avgjørende i deres videre liv.
– Norge må rustes med IT-kompetanse i verdensklasse, og det må forpliktes en svært ambisiøs opptrapping av nye IT-studieplasser, sier kommunikasjonsdirektør Gaare Paulsen.
IKT-Norge: – Vi snyter norsk ungdom for utdanning
Direktør Heidi Austlid er ikke fornøyd med at det bare er opprettet 140 nye IKT-studieplasser i løpet av studieåret 2017.
Dette til tross for at det ble bevilget midler til 500 nye studieplasser.
– Her har vi snytt norsk ungdom fra å ta helt nødvendig utdanning, sier hun til NTB.
Dette er kravene IKT-Norge stiller til norske politikere:
- Regjeringen må ha en digitaliseringsminister på SMK eller i finansdepartementet med sterke fullmakter.
- Antallet IT studieplasser må dobles.
- Koding skal innføres som obligatorisk del av grunnopplæringen, og det skal åpnes for spesialiserte teknologilinjer på VGS nivå.
- Bedre opsjonsordning for norske oppstartsselskaper, slik at det blir enklere for gründere å tilby ansatte aksjer i egen bedrift. Beskatning av opsjonene utsettes til de realiseres, og skattlegges som kapital, slik at investorer og gründere likebehandles.
- Satsen for selskapsskatten skal settes ned til nordisk nivå.
- Det innføres ikke særskilt skatt på roboter.
- Det innføres ikke særskilt skatt på bredbånd for å finansiere andre formål.
- Sikre at regulering tilpasses 5G, tingenes internett, blockchain, kunstig intelligens, autonome kjøretøy og robotisering, og at eventuelle hindre fjernes.
- Felles, bindende regler for fremføring av bredbånd og bredbåndsinfrastruktur i hele Norge. Dette omfatter blant annet graveregler, tilgang på grøfter og kabelkanaler, avgifter og muligheter for å sette opp basestasjoner.
- Arbeide aktivt for etablering av globale datasentre, og sikre vekst i de norske datasentrene ved at de ikke skattlegges som verk og bruk i eiendomsskatten, og ved tilrettelegging av tomter og styrket fiberkapasitet.
- Legge til rette for vekst og innovasjon fra delingsøkonomiselskaper. Før en vurderer nye reguleringer for de nye aktørene bør en vurdere om like konkurransevilkår istedet kan oppnås ved å avregulere for de eksisterende aktørene. Det skal være mulig å tjene penger som privatperson på utleie av egen tid, kompetanse eller eiendeler.
- Alle skoler skal ha en infrastruktur som er tilpasset digital læring. Alle lærere og lærerstudenter skal få tilstrekkelig digital pedagogisk kompetanse.
- Digitale helserettigheter skal innføres for alle innbyggere. Innbyggere skal få digitalt innsyn som både gir oss innsyn i egen helsejournal og effektiv bruk av egne helsedata?
- Sektorspesifikk og generell IT-sikkerhet, beredskap og sikring av data skal inngå som et selvstendig og målbart ansvar i all offentlig virksomhet, og være en fast komponent i alle offentlige anbud. Norge skal være tilstrekkelig rigget for å håndtere sikkerhets- og personvernutfordringer.
- Tydelig rolleavklaring mellom offentlige og private virksomheter. Offentlig sektor bør kjøpe digitale løsninger fra markedet fremfor å utvikle disse selv.
- Offentlig sektor må tilby push-tjenester til innbyggere og næringsliv med utgangspunkt i personliggjorte og livsfasespesifikke tjenester, ikke offentlige forvaltningsstrukturer.
- Gjennomføre et program for industriell utnyttelse av Tingenes internett (Industri 4.0) der industrien og myndighetene samarbeider om å målrette FoU-innsatsen, blant annet ved opprettelsen av et sterkt industrielt testsenter for digital teknologi til norsk industri (katapult).
- Innhold (for eksempel tekst, bilde, musikk) skal likestilles regulatorisk uavhengig av formater og distribusjonsplattformer.
- Kraftig økning i andelen av Innovasjon Norges midler som går til entreprenører og vekstbedrifter.
- Bruk åpne og internasjonalt aksepterte standarder i så stor grad som mulig. Unngå særnorske løsninger, særnett, etc.
- Opprette en regulatorisk sandkasse for finansielle tjenester, slik at aktører utenfor tradisjonell finansnæring kan teste nye, innovative løsninger i markedet.
– Ved inngangen til valgkampen 2017 står Norge ved et veiskille. Landet må rustes opp og det må tas noen grunnleggende, forpliktende grep for å sikre fremtidig velferd, verdiskapning og inkludering gjennom digitalisering, sammenfatter kommunikasjonsdirektør Line Gaare Paulsen i IKT-Norge til digi.no.
