I slutten av oktober ble Indias aller første helt uavhengig utviklede og produserte prosessorbrikke avduket. Den er utviklet ved Indian Institute of Technology Madras (IIT Madras) i et større prosjekt kalt Shakti. Prosessoren er produsert ved halvlederlaboratoriet til Indian Space Research Organisation i byen Chandigarh. Dette skriver blant annet Times of India.
De aller fleste IT-systemer benytter i dag prosessorer som er helt eller delvis utviklet av selskaper med hovedkontor i enten USA, Storbritannia, Sør-Korea eller Kina. India ønsker å gjøre seg mindre avhengig av importerte mikrobrikker, blant annet for å redusere risikoen for kyberangrep gjennom potensielle bakdører i slike utenlandske brikker.
Testproduksjon hos Intel
Allerede i juli i år fikk Shakti-prosjektet produsert det første partiet med 300 prosessorbrikker kalt RISECREEK. Men dette ble gjort ved én av Intels fabrikker i USA. Det nye nå er altså at brikken ikke bare er designet, men også er produsert i India.
Det er noen ulemper ved dette, ikke minst at det indiske produksjonsanlegget på ingen måte er i stand til å produsere mikrobrikker med like avansert prosessteknologi som det blant annet Intel kan tilby.
180 nanometer
For mens brikkene Intel produserte i sommer var basert på 22 nanometers prosessteknologi, er den indiskproduserte brikken basert på 180 nanometers prosessteknologi. Dette gjør brikkene lite egnet for mobile enheter. En må tilbake til perioden 1999-2000 for å finne prosessorer fra AMD og Intel basert på tilsvarende prosessteknologi.
For enheter koblet til strømnettet, spiller energieffektiviteten noe mindre rolle, og tanken er at skal tas i bruk i enheter hvor klokkefrekvens i gigahertz-størrelsen heller ikke er nødvendig Dette inkluderer ifølge Times of India en del forbrukerelektronikk, samt visse typer nettverksutstyr og overvåkningskameraer.
Nasjonal sikkerhet
Ifølge indiske Business Standard mener Indian Institute of Technology Madras at de indiske brikkene spesielt vil være interessante for brukere innen forsvar, atomkraft og ulike offentlige etater, hvor behovet for svært god informasjonssikkerhet er noe høyere enn det som er tilfellet for i vaskemaskinen til den vanlige forbruker.
Forskningsgruppen, som ledes av professor Kamakoti Veezhinathan, opplyser på nettstedet til Shakti-prosjektet at planene langt fra bare omfatter bare én prosessormodell. Prosessoren som nå er produsert, er den som på nettstedet kalles for C Class. Den er beregnet for enklere systemer basert på Linux eller seL4, med en klokkehastighet i området 200 til 800 megahertz.
Større ambisjoner
Den mest avanserte prosessoren som nevnes, H Class, skal være beregnet for tungregning og kunne utstyres med opptil 128 prosessorkjerner. Den kalles også for Para-Shakti, skrev The Hindu tidligere i år. Dette skal være den neste prosessoren Shakti-prosjektet skal virkeliggjøre. Ifølge Times of India er planen at en 32-kjernes utgave bli klar allerede i desember.
Prosessorene i Shakti-prosjektet skal være basert på den åpen kildekode-baserte instruksjonssettarkitekturen RISC-V. Prosessorene som utvikles i Shakti-prosjektet er også utgitt som åpen kildekode. De er i stor grad designet med Bluespec System Verilog.
Russland
India er ikke det eneste landet som av ikke-kommersielle årsaker lager egne prosessorer. Sovjetunionen og senere Russland har gjort dette i mange tiår. Spesielt Elbrus-familien med prosessorer og datamaskiner har fått litt oppmerksomhet i vestlig presse. Digi.no har blant annet omtalt Elbrus-modellen E2K, som i 1999 ble fremmet som en konkurrent til den første utgaven av Intel Itanium (Merced). Det ble med teorien.
Sist vi omtalte Elbrus var i 2015, i forbindelse med russiske planer om å utvikle et eget, russisk mobil-operativsystem. Da ble den langt nyere Elbrus-4S-brikken nevnt. Den ble produsert av selskapet MCST, som senere har kommet med blant annet den mer avansert Elbrus-8S (8C med kyrilliske tegn).
