I den siste tiden har IBM, Accenture, Telenor og i dag Ementor og Netcom varslet store runder med oppsigelser. Antall personlige katastrofer er minst like mange som ved Union Papirfabrikker.
Men IT-ansatte og kunnskapsindustri er liksom ikke ordentlig nok. For har du sett noen store pressoppslag der Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Oslo-politikere står utenfor hovedkvarterene til disse selskapene? Hvor er lovforslagene som skal stoppe slike oppsigelser?
Norske politikere behøver ikke legge seg vesentlig mer opp i hva norske bedrifter gjør og ikke gjør. Næringslivet må få styre selv, innenfor fornuftige rammer. Så må samfunnet skape støtteordninger for de som trenger hjelp etterpå.
Men det er vanskelig å ikke bli litt konspiratorisk når man ser på hvordan de Union-ansatte og de IT-ansatte blir forskjellsbehandlet når arbeidsplasser blir truet. Politikere, medier og trolig samfunnet ellers klare ikke å forholde seg til at flertallet i den norske yrkesaktive befolkningen ikke produserer fysiske varer man kan se for seg eller ta på.
Fremdeles regjerer holdningen om at fysisk produksjon av håndfaste, enkle ting utgjør et samfunnsmessig og økonomisk grunnfjell som er viktigere enn annen verdiskapning.
Union er en stor arbeidsplass i Skien, men vi snakker ikke om noen hjørnesteinsbedrift. Norsk økonomi går svært bra og det er ikke noe mer synd på de Union-ansatte enn alle de som nå mister jobben i IT-bransjen. Situasjonen er den samme: Mange vil få seg ny jobb ganske raskt, men en del eldre og mindre attraktive arbeidstagere vil slite.
Vi minner om at det i september var 1680 registrerte arbeidsledige IT-folk. Mange av dem har vært ledige lenge.
Det hviler et særlig ansvar for denne forskjellsbehandlingen på Stoltenberg-regjeringen som har tette bånd til LO. For LO er en organisasjon som bare representerer og skriker høyt for noen grupper. Er det mindre smertefullt for IT-ansatte å miste jobben enn for LO-ansatte?
Men nå er valgkampen over...
