Arild Haraldsen kommer med nytt tilsvar om Innovasjon Norges strategi vedrørende Drømmeløftet og behovet for en strategisk norsk innovasjonspolitikk. «Innovasjonsutfordringen for Norge er større enn «Drømmeløftet» fra Innovasjon Norge» er hans overskrift. Ja, det håper vi inderlig!
Hverken Innovasjon Norge eller jeg har påstått at innspillene og oppsummeringen fra mobiliseringsprosessen Drømmeløftet gir svar på alt. Tvert imot. Dette er et bidrag til videreutvikling av norsk innovasjonspolitikk. Og det er Innovasjon Norges oppgave å levere slike bidrag. Derfor bommer Haraldsen når han hevder at Drømmeløftet er blitt en del av Innovasjon Norges markedsføringsstrategi, og ikke et uttrykk for hva Innovasjon Norge kan bidra med for omstillingen av norsk økonomi.
I Stortingsmelding 22, Verktøy for vekst, kommer Innovasjon Norges mandat som innovasjonspolitisk rådgiver tydelig frem, med forventede leveranser på kunnskap og rådgivning om omstilling av norsk økonomi. Regjeringen forventer at Innovasjon Norge inntar en tydeligere rolle som innovasjonspolitisk rådgiver for oppdragsgivere og eiere. Innovasjon Norge skal fremskaffe kunnskap om utfordringer og muligheter norsk næringsliv, og fungere som en viktig lyttepost for eiere og oppdragsgivere, herunder utarbeide gode analyser knyttet til utviklingen i norsk næringsliv. Det er nettopp dette som er fundamentet til arbeidet med drømmeløftsprosessen.
Legger ikke strategien i et lukket rom
Ingen andre enn Innovasjon Norge har et så omfattende nettverk av lytteposter nasjonalt og globalt. Vår strategi legges ikke i et lukket rom av innleide strategikonsulenter eller av byråkratene alene. Den lages basert på innspill fra oppstartbedrifter, etablerte bedrifter og næringer. De som har skoa på, over hele landet og internasjonalt. Vi har over flere måneder mobilisert og innhentet innspill, og resultatet av dette arbeidet ligger på www.drømmeløftet.no. Der kan Haraldsen lese seg opp, og vil nok fort kjenne igjen sine egne innspill og argumenter. For svært mange av argumentene Haraldsen bruker mot Drømmeløftet er allerede belyst i Drømmeløftet.
Haraldsen påpeker at oljeavhengigheten krever en omstilling av norsk økonomi. At vi blir utfordret av teknologiutviklingen og klimautfordringen, og har en for liten industrisektor. Selvsagt. Det har vi allerede skrevet mye om. Det samme gjelder regjeringens mål om å vri kompetanse og overføre opparbeidet kunnskap og teknologi mot nye områder, som for eksempel velferdssektoren.
Faktum er at det er slike resonnementer som ligger til grunn for våre anbefalinger i drømmeløftsrapportene. Vi håper Haraldsen har lest disse, men sikre er vi ikke når han så tydelig går ut og kritiserer innholdet på punkter som allerede er godt beskrevet og som både han og vi er enige om.
Poenget er ikke å berge dagens Norsk Data
Problemet synes å ligge i vår kritiske holdning til begrepet «næringsnøytralitet». Dette tolkes som om vi er tilhengere av 1970- og 80-tallets forsøk på å redde hjørnesteinsbedrifter, og oppfattes med det som representanter for fortiden. La meg understreke dette en gang til: Poenget med å identifisere store tverrgående mulighetsområder der norsk kompetanse møter globale utfordringer er ikke å utpeke enkeltbedrifter som fremtidens vinnere. Poenget er ikke å berge dagens Norsk Data, ei heller å støtte enkeltnæringer.
Poenget er å sikre det norske samfunnet et næringsliv som sørger for økt digital kompetanse og omstillingstakt i norsk næringsliv. Det krever aktive valg og prioriteringer. Og høye ambisjoner. Så får vi bare være uenige i hvordan begrepet næringsnøytralitet har vært brukt i økonomisk teori, politisk retorikk og praktisk politikk.
Forskningen blir ofte sett på som noe som ligger utenfor økonomien, en eksogen størrelse for å bruke økonomenes begrep, og dermed et sted hvor det er lov til å velge vinnere, i form av fagfelt, problemområder eller teknologier. Dette er en av grunnene til at jeg hevder norsk næringspolitikk aldri har vært helt nøytral. Profileringen av forskningsinnsatsen og tilhørende studietilbud påvirker ulike bedrifter ulikt, slik også skattepolitikken treffer ulike næringer ulikt.
Haraldsen hopper underveis raskt over fra den overordnede diskusjonen om innovasjonspolitikken, til påstander om effektene av Innovasjon Norges virkemidler, og om Innovasjon Norges forvaltning av tilskuddsordninger, fungerer etter hensikten. Om det er det Haraldsen egentlig vil frem til finnes det allerede en rekke rapporter, debatter og målinger de siste ti årene som Haraldsen og andre kan se til. Er det noen som har blitt målt på effekt de siste årene, så er det Innovasjon Norge.
God effekt på innovasjon og verdiskapning
Jeg har tidligere gjort rede for undersøkelser som viser at våre tjenester jevnt over har gode effekter på innovasjon og verdiskaping, og resultater og effekter kan en lese om i årsrapporten for 2015. Og om det skulle være spørsmål om effekten av Innovasjon Norges bistand til norske gründere er det redegjort for av gründerdirektør i Innovasjon Norge, Pål T. Næss, i hans bloggpost om mandat for flere gründere. Innovasjon Norge er selv i kontinuerlig omstilling, og det er mye arbeid som gjenstår med å sørge for at våre tjenester er optimale og relevante for fremtiden. Men å si at våre tjenester ikke leverer etter ønsket hensikt fra våre eiere, er en urimelig påstand.
Haraldsens ønske om å sette Fremtidsmanifestet opp mot Drømmeløftet er også vanskelig å forstå. Manifestet har for så vidt ingenting med diskusjonen om effekten av Innovasjon Norges tjenester å gjøre, men når manifestet først har kommet opp er det greit å påpeke at skribentene selv viser til Drømmeløftet når de begrunner sine anbefalinger. Flere av forslagene fra manifestet vil Haraldsen således finne igjen i Drømmeløftet.
Gode rammebetingelser er helt nødvendig for å sikre at norsk næringsliv klarer å hevde seg i den internasjonale konkurransen
Men hva gjør vi så nå? Jo, vi arbeider aktivt med å utdype våre anbefalinger til en politikk for omstilling samtidig som vi digitaliserer egne tjenester og omstiller organisasjonen. Vi har allerede lagt frem enkeltrapporter om mulighetsområdene helse og velferd og smarte samfunn. Rapporten om ren energi kommer i denne måneden, og rapporter om havrommet, bioøkonomien og reiseliv og kreativ næring følger etter. Disse inneholder alle meget konkrete råd, men det er naturligvis opp til regjering og storting å bestemme om de vil følge opp disse anbefalingene.
Til slutt vil jeg bare slå fast at gode rammebetingelser er helt nødvendig for å sikre at norsk næringsliv klarer å hevde seg i den internasjonale konkurransen. Skal vi tilpasse oss «et helt nytt, næringspolitisk landskap», slik både Haraldsen og jeg ønsker, må vi sikre at rammebetingelsene støtter opp under morgendagens næringsliv, ikke gårsdagens.
Drømmeløftet gir noen svar på nye muligheter der norsk kompetanse kan møte nye utfordringer. I tillegg pekes det på markedssvikt på flere områder vi har forutsetninger og kompetanse til å gjøre noe med, både i kapital- og kompetansemarkedene. Vi ser også koordineringssvikt mellom næringsliv og kompetansemiljøene, som nettverk og klyngeprogrammene tar tak i. Videre må vi ikke glemme, slik Haraldsen også påpeker, at i tillegg til markedssvikt, er det en rekke politiske mål som markedene ikke leverer de ønskede resultatene på uten litt hjelp. Stortinget bestemmer vår felles «velferdsfunksjon». Det er et språk økonomer forstår.
Les også Anita Krohn Traaseths opprinnelige innlegg her »
og Arild Haraldsens svar: – Innovasjonsutfordringen for Norge er større enn «Drømmeløftet» fra Innovasjon Norge »
