DEBATT: For å nå de høye ambisjonene skissert i regjeringens offentlige digitaliseringsprogram stilles det store krav til innovasjon og investeringsvilje hos leverandørene. Dagens innkjøpspraksis og regelverk hemmer innovasjon fordi det mangler fokus på samhandling mellom offentlige virksomheter og leverandører.
Regjeringen varslet i april en storstilt satsning på digitalisering av offentlig sektor. Målsetningen er å gjøre Norge til et internasjonalt foregangsland for utvikling av en digital forvaltning. Men de ambisiøse målene krever at offentlige virksomheter og IT-leverandører samarbeider for å skape et miljø for fremtidsrettet utvikling og implementering av løsninger som gjør at regjeringens digitaliseringsprogram kan realiseres.
Og for at leverandørene skal kunne rettferdiggjøre tunge investeringer i fremtidsrettede løsninger, må de vite at innsatsen premieres.
Innkjøp basert på gårsdagens krav
Målene for norsk digitalisering forutsetter at IT-bransjen kan levere løsninger og funksjonalitet som tilfredsstiller morgendagens behov og krav. Skal vi som er leverandører av slike løsninger kunne allokere nok innsats og ressurser til innovasjon og produktutvikling over lengre tid, er vi avhengig av at behovene fra offentlig sektor adresseres i våre interne innovasjonsprosesser. Produktene må utvikles og selges for at innsatsen rettet mot kontinuerlig nyutvikling skal kunne opprettholdes.
Som leverandør opplever vi ofte at manglende dialog om behov resulterer i at offentlige kravspesifikasjoner ikke inneholder nødvendige innovasjonselementer. I klartekst betyr dette at kravspesifikasjoner adresserer gårsdagens behov for systemer som skal leve i en organisasjon i 8-10 år. Vi ser at manglende digital innkjøpskompetanse ofte fører til at ledere er mer opptatt av å gjøre anskaffelser riktig, enn gjøre de riktige anskaffelsene som gir økt verdi og som representerer innovasjon over tid.
Digitaliseringsprogrammet favoriserer standardsystemer som er tidkrevende å utvikle, derfor haster det at offentlige virksomheter sammen med leverandørene tydeliggjør mål for videreutvikling.
Ubalanserte krav og betingelser
Mange virksomheter har begrenset strategisk tilnærming til hvordan digitale prosesser og løsninger skal fungere for organisasjonen, i et langsiktig perspektiv. En viktig strategisk komponent er hvordan løsninger skal skape verdi og nytte hos brukeren av offentlige tjenester. Vi ser en trend i at ett til to år gamle kravspesifikasjoner kopieres mellom virksomheter og fungerer som leverandørenes måloppnåelse i en leveranse. Denne metodikken er også drevet av kostnadsbildet for offentlige anskaffelser. Resultatet av at det ikke stilles innovative krav er at leverandører som i dag investerer i fremtidsrettede løsninger ikke blir premiert og at det blir en sen digitalisering av offentlig sektor.
Regelverk til hinder
Et virkemiddel som synes uutnyttet er arenaer for dialog mellom virksomheter og leverandører i forkant av en anskaffelse. Ved å løse problemstillinger og finne svar på spørsmål i fellesskap, bygges det kunnskap om ulike muligheter og begrensninger. Kjennskap til hvilke løsninger som er tilgjengelig og hvilke muligheter for innovasjon som eksisterer, er nødvendig for å kunne revurdere behov i henhold til digitaliseringsprogrammet.
Når innkjøpskompetansen hos en virksomhet styrkes i løpet av en anskaffelsesprosess og det dukker opp nye behov og krav, burde det være mulig å endre kriterier og vurderinger underveis. Og hvis de regelverk som offentlige virksomheter legger til grunn for sine anskaffelser også oppdateres i henhold til morgendagens krav, vil rammebetingelsene for digitaliseringen av offentlig sektor gi bedre forutsetninger for at vi lykkes.
I undersøkelsen «IT i praksis 2013», gjennomført av Rambøll og Dataforeningen, understrekes det at offentlige virksomheter ønsker en forenkling av anskaffelsesprosesser og kompetanseutviklingstilbud for prosjektledere og innkjøpere. Henholdsvis 86 prosent og 74 prosent mener dette i høy eller noen grad vil kunne bidra til felles resultater og gevinster fra digitaliseringsprosjekter.
Samhandling styrker kompetanse
Samarbeid mellom offentlige virksomheter er et viktig virkemiddel for å dele kunnskap og lære av hverandre, og da spesielt av de som har opparbeidet god digital innkjøpskompetanse og kan vise til erfaringer og resultater. Digitalt samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner er en modell som gir god utnyttelse av ressurser og kompetansedeling.
Et eksempel på god samhandling er Grenlandskommunene. I stedet for å jobbe hver for seg, samarbeider de seks Telemarkskommunene Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien kommune om nye IKT-løsninger. Deres filosofi er at de ikke mister selvstendighet av samarbeid, men at det tvert i mot styrker det den faglige kompetanse og posisjon ovenfor leverandørene.
IT i praksis 2013 viser at offentlige virksomheter vil ha økt samarbeid og flere fellesløsninger. 81 prosent av kommunene ser et slikt potensial, mens tallet for statlige virksomheter er prosent.
Mangler arenaer for dialog
At den enkelte virksomhet gjør grundige evalueringer av egne behov for så å utarbeide en god strategi for innkjøp, er et viktig og riktig første steg for mange.
Tendensen er i følge IT i praksis 2013 tydelig – stadig flere virksomhetsledere ser behovet for å tenke på andre virkemidler enn løpende effektivisering og rasjonalisering for å nå virksomhetens mål og de tenker, i større grad enn tidligere, i retning av innovasjon og samhandling. De siste tre årene ser vi en vekst på 12 prosent på dette området.
Offentlige virksomheter og leverandører står ovenfor de samme digitale utfordringene - på hver sin side. Vi står allikevel tilbake med et faktum - at vi mangler gode arenaer for dialog om konkrete fremtidige og langsiktige løsningsinitiativer.
Odd Henrik Hansen er salgsdirektør for offentlig sektor i Software Innovation.
