På slutten av 1960-tallet opererte en seriemorder i det nordlige California. Personen drepte minst fem personer. Senere sendte den angivelige morderen, som kalte seg selv for Zodiac, flere brev til amerikanske avisredaksjoner. Med tre av disse brevene fulgte det hver sin en tredel av et kryptogram – også kalt chiffertekst, mens et fjerde kryptogram ble sendt noen måneder senere, i november 1969. Drapsmannen hevdet opprinnelig at kryptogrammene ville avsløre identiteten hans.
Det sammensatte kryptogrammet, som bestod av 408 tegn, ble løst ganske raskt. En uke etter at brevene var blitt mottatt og publisert av avisene, greide paret Donald og Bettye Harden i Salinas, California å knekke koden. I teksten fortalte seriemorderen at de han hadde drept, ville bli slavene hans i et liv etter døden. I meldingen stod det også at han likevel ikke ville oppgi navnet sitt, siden det ville forhindre denne planen.
Det hemmelighetsfulle Z340-kryptogrammet
Det siste kryptogrammet, derimot, har forblitt en uløst gåte fram til ganske nylig, selv om mange har forsøkt å dechiffrere koden, både profesjonelle kodeknekkere og amatører. Kryptogrammet består av 340 tegn.
David Oranchak er en amerikansk utvikler som helt siden 2006 har forsøkt å knekke Z340, som kryptogrammet gjerne blir kalt. I desember 2020 skjedde gjennombruddet.
De tre hadde en idé om at teksten var kryptert ved hjelp av god, gammeldags transposisjon, hvor tegn eller grupper av tegn i teksten er flyttet rundt i henhold til et mønster. Dette er lite brukt innen kryptografi i dag, men kan tydeligvis være vanskelig å løse likevel.
Måtte deles i tre
I fjor høst hadde Oranchak gått i gang med å teste ut rundt 650.000 ulike måter å manipulere kryptogrammet på, metoder som Blake hadde utarbeidet.
Dette gjorde Oranchak i AZdecrypt-verktøyet til Van Eycke. Etter flere måneder med forsøk, kikket Oranchak en dag på et resultat som for det meste var uforståelig, men som inneholdt visse meningsfylte uttrykk – som «hope you are» og «trying to catch me».
Selv om dette ikke var så ulikt tidligere resultater, studerte han og partnerne akkurat dette resultatet litt nærmere. I dette tilfellet gikk manipuleringen blant annet ut på å dele opp chifferteksten i tre deler. De to første delene var ni linjer lange, den siste bare to linjer.
Deretter ble tegnene innenfor hver del lest på en diagonal måte, hvor de startet i det øvre venstre hjørnet, og for hvert tegn hoppet de én linje ned og to kolonner til høyre. Nå snart den siste linjen i chifferteksten ble nådd, starter de på toppen igjen, én plass til høyre for forrige gang.
Dermed satt Oranchak igjen med en modifisert utgave av første del av chifferteksten, som han så puttet inn i AZdecrypt i håp om at verktøyet nå ville finne løsningen.
Det skjedde ikke.
Ikke engang de uttrykkene som dukket opp i resultatet som var utgangspunktet, ble vist denne gang.
Saken fortsetter under bildet.
Gjennombruddet
I AZdecrypt er det mulig å sette inn ord på spesifikke posisjoner i chifferteksten. Da forblir disse urørt, men verktøyet fortsetter å lete etter resten av nøkkelen. Funksjonen kalles for «Solve with cribs».
Da Oranchak gjorde dette, kom det plutselig en temmelig klar melding i vinduet til AZdecrypt:
«I HOPE YOU ARE HAVING LOTS OFF AN IN TRYING TO CATCH ME THAT WASNT ME ON THE TV SHOW WHICH BRINGO UP A POINT ABOUT ME I AM NOT AFRAID OF THE GAS CHAMBER BECAASE IT WILL SEND ME TO PAY ALL CE ALL THE»
Den 22. oktober 1969 hadde en mann som kalte seg for Zodiac ringt inn til et TV-program og blant annet sagt at han ikke ønsket å havne i gasskammeret.
Dette gjorde at Oranchak og hans partnere nå var sikre på at de var på rett spor.
381 år gammel metode knekker moderne krypteringsnøkler
Feil i kodingen
Alle de 64 ulike tegnene opptrer i den første delen av chifferkoden, noe som gjorde at de tre nå antok at de hadde det meste av nøkkelen for å dechiffrere resten av meldingen. Men dette fungerte ikke helt uten videre.
I den tredje og siste delen av kryptogrammet var annethvert ord skrevet baklengs. Det var nå enkelt å tolke.
Den andre delen av kryptogrammet bød på større vansker, fordi Zodiac tydelig hadde gjort noen feil under kodingen. Disse ble oppdaget og korrigert av Van Eycke, og dermed hadde de tre hele meldingen i klartekst:
«I HOPE YOU ARE HAVING LOTS OF FUN IN TRYING TO CATCH ME THAT WASN’T ME ON THE TV SHOW WHICH BRINGS UP A POINT ABOUT ME I AM NOT AFRAID OF THE GAS CHAMBER BECAUSE IT WILL SEND ME TO PARADICE ALL THE SOONER BECAUSE I NOW HAVE ENOUGH SLAVES TO WORK FOR ME WHERE EVERYONE ELSE HAS NOTHING WHEN THEY REACH PARADICE SO THEY ARE AFRAID OF DEATH I AM NOT AFRAID BECAUSE I KNOW THAT MY NEW LIFE WILL BE AN EASY ONE IN PARADICE DEATH»
Dermed varslet de FBI.
Dette fortalte Oranchak i et intervju med bloggen ZodiacKillerFacts.com i desember i fjor, samt i videoen nedenfor.
FBI bekreftet kort tid etter, overfor blant annet San Francisco Chronicle, at Z340-koden nå var blitt løst av privatpersoner. I uttalelsen heter det at Zodiac-morder-saken fortsatt etterforskes av FBI.
375 år gammel kode
Jarl Van Eycke dukket for øvrig opp i nyhetene igjen bare kort tid etter. I januar i år ble det kjent at han hadde greid å knekke enda en gammel og vrien kode.
Amsterdam-fødte Michiel Florentius van Langren (1598-1675), også kjent som Michael Florentius Langrenus, var kartograf og astronom. Under hans levetid fantes det ingen nøyaktig måte å beregnet lengdegraden på, noe som gjorde det vanskelig å navigere på sjøen.
Van Langren fant opp fire eller fem metoder som skulle løse dette problemet, hvorav to skulle fungere på sjøen. Etter et mislykket forsøk på å presentere ideene sine for kong Filip IV av Spania, skrev han ned metodene sine i kodet form i boken «La verdadera longitud», som ble utgitt i 1645.
Hva som skjedde i ettertid, framstår som uklart, men ingen har greid å dechiffrere koden etter at van Langren døde 30 år senere.
Det vil si inntil desember i fjor, som må ha vært en veldig aktiv måned for Van Eycke.
Ny rapport: KI-assistenter gjør ikke (alle) utviklere mer effektive
Brukte bare en uke
Etter at Van Eycke hadde bidratt til å knekke Zodiac-koden, tiltrakk han seg ifølge belgiske VRT Nws oppmerksomheten til amatørastronomen Jos Pauwels fra Antwerpen og Dirk Huylebrouck, en matematiker ved universitetet KU Leuven. De lurte på om Van Eycke ville hjelpe dem med å knekke koden til Langren.
Det tok Van Eycke bare en ukes tid å knekke koden. Chifferteksten består av «ord» som alle er omtrent like lange. De består av en blanding av store og små bokstaver, samt sifre. Ifølge VRT Nws viste det seg at mellomrommene mellom ordene var villedende, og etter noen runder med statistisk analyse viste det seg blant annet at de store bokstavene ikke spilte noen vesentlig rolle. Sifrene kunne erstattes med bokstaver, og etter noen runder med manipulering ble originalteksten avslørt. Den var skrevet på fransk, ikke spansk, slik som innledningen til kapittelet i boken.
Pauwels skal deretter ha oversatt den gammelmodige fransken til nederlandsk. Den er (med litt hjelp) Google-oversatt til norsk i rammen til høyre.
Ubrukelig metode
VRT Nws konkluderer med at van Langrens metode i praksis bestod av to vannklokker som er koblet samme for å måle tiden. Den belgiske nyhetstjenesten omtaler dette som ikke spesielt genialt, og definitivt ikke som en løsning på problemet, siden vannklokker ikke er nøyaktige nok til å gi en nøyaktig posisjon.
I løpet av sin levetid kartla for øvrig van Langren den synlige delen av månen og ga navn til 322 områder. Bare tre av disse navnene har overlevd, inkludert et stort krater som han kalte opp etter seg selv, Langrenus.
Algoritmene gjør Snapchat til perfekt sted for narkohandel
