BEDRIFTSTEKNOLOGI

Intel satser på raskere vektorberegninger

Intel har offentliggjort selskapets omfattende planer om ny prosessorer og arkitekturer.

Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
18. mars 2008 - 10:19

Intel planlegger en rekke prosessornyheter både i år og i årene som kommer. Noen av nyhetene er små, mens andre utgjør en temmelig drastisk endring i forhold til hva som tilbys i dagens produkter fra selskapet.

Seks kjerner

Først av de nye produktene som kommer, er serverprosessoren som foreløpig kalles «Dunnington«. Denne er beregnet for servere med flere prosessorer og skal være sokkel-kompatibel med dagens Caneland-plattform, som består av brikkesettet 7300 og Quad-Core Xeon 7300.

Dunnington skal bli den første prosessoren basert på Intel Architecture som leveres med seks kjerner som deler et L3 cacheminne på 16 megabytes. Den skal produseres med 45 nanometers prosessteknologi og består i alt av 1,9 milliarder transistorer. Intel planlegger å tilby Dunnington i løpet andre halvdel av 2008

Intel Dunnington-arkitektur

    Les også:

Firekjernet Itanium

Intel satser videre på Itanium-plattformen og kommer i år med en firekjernet utgave. Prosessoren, som kalles «Tukwila», vil totalt ha 30 megabytes med cacheminne, doble, integrerte minnekontrollere og være den første prosessoren med mer enn 2 milliarder transistorer. Intel oppgir at ytelsen vil være mer enn dobbelt så høy som dagens tokjernede Itanium 9100-serie.

Vekk med forsidebussen

I dagens Intel-systemer kommuniserer prosessorene med brikkesettet, minnekontrolleren og I/O-systemet via en delt forsidebuss. Med Tukwila innfører Intel en stor arkitekturendring som kalles QuickPath. Dette er Intels svar på HyperTransport-teknologien som blant annet AMD har bruk i flere år.

Med QuickPath etableres det direkte punkt-til-punkt-forbindelser mellom hver av prosessorene i systemet, samt mellom hver enkelt prosessor og I/O-systemet. Hver prosessor har sin egen minnekontroller og sitt eget, dedikerte minne. Skal andre prosessorer ha tilgang til dette minnet, gjøres dette via QuickPath-forbindelsen mellom prosessorene.

QuickPath kan utføre opptil 6,4 milliarder dataoverføringer i sekundet, noe som skal gi en samlet båndbredde på inntil 25,6 gigabytes per sekund.

PC-prosessorer

I fjerde kvartal i år skal Intel lansere de første prosessorene basert på mikroarkitekturen «Nehalem». Denne skal erstatte dagens Penryn-arkitektur og skal kunne skalere fra to til åtte kjerner. Prosessorene vil ha støtte for Simultaneous Multi-threading, slik at hver kjerne kan utføre to tråder samtidig.

Nehalem-basert serverarkitektur med to prosessorer

Også Nehalem-prosessorene vil ta i bruk QuickPath. Det vil bestå av 731 millioner transistorer, ha integrert minnekontroller, opptil 8 megabytes med L3 cacheminne og mulighet for integrert grafikk. De skal kunne brukes i både stasjonære og bærbare PC-er, samt i servere med to prosessorsokler.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Da euroen kom til Trondheim
Da euroen kom til Trondheim

Den integrerte minnekontrolleren skal ha støtte for DDR3-minne (800, 1066 og 1333), både RDIMM og UDIMM. Minnekontrolleren skal ha tre kanaler per prosessorsokkel, hvor hver kanal vil kunne støtte inntil tre minnemoduler (DIMM).

Nehalem skal ha støtte for en SSE4.2-instruksjoner og i de kraftigste systemene være en del av et plattform som kalles «Tylersburg». Tylersburg er også kodenavnet på I/O-navet i plattformen. Denne skal blant annet tilby støtte for PCI Express 2.0.

Vektorer

I 2009 og 2010 skal Intel tilby prosessorer basert på 32 nanometers prosessteknologi. Dette skal gi plass til ny funksjonalitet i prosessorer og arkitekturer som «Westmere» og «Sandy Bridge».

«Larrabee» er navnet på en arkitektur som inkluderer en SIMD-basert vektor-prosesseringsenhet (VPU), sammen med et nytt sett med vektorinstruksjoner. Dessuten skal Larrabee inkludere en ny koherent cachedesign som åpner for langt flere kjerner - i hvert fall 16 ifølge Intels skisser. Larrabee skal kunne skaleres opp i ytelser i teraflops-klassen.

De nye vektorinstruksjonene, som kalles Advanced Vector Extensions (AVX), skal gi økt ytelse til flyttalls- og medie- og prosessor-intensiv programvare som er utviklet med slik støtte. AVX skal også kunne redusere energiforbruket til prosessoren ved å utføre disse oppgavene mer effektivt. Programvare med AVX-støtte skal like fullt være bakoverkompatibel med eksisterende prosessorer fra Intel.

AVX skal blant annet doble vektorstørrelsen som støttes fra 128 til 256 bits. Dette skal fordoble den maksimale flyttallsytelsen. Forbedret omorganiseringen av data skal gjøre hentingen av data mer effektivt.

Støtte for disse instruksjonene vil først komme i mikroarkitekturen som kalles Sandy Bridge. Denne skal etter planen komme på markedet i 2010.

Intel skal offentliggjøre en detaljert AVX-spesifikasjon i forbindelse med Intel Developer Forum som arrangeres i Shanghai i begynnelsen av april.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
Tekjobb-Indeksen 2024!
Les mer
Tekjobb-Indeksen 2024!
Tekjobb
Få annonsen din her og nå frem til de beste kandidatene
Lag en bedriftsprofil
En tjeneste fra