Denne uken holdes den årlige fagkonferansen Integrated Solid State Circuits Conference (ISSCC) i San Francisco, for aktører i halvlederbransjen. Der vil Intel redegjøre for flere prosjekter innen selskapets forskning på «databehandling i teraskala» – «Tera-scale computing» – blant annet en 80-kjernet brikke som skal være i stand til å levere én teraflops.
Det skal altså ikke mer enn sju-åtte av disse brikkene, hver på størrelse med en fingernegl, for å levere samme datakraft som den nye 30 millioner kroner supermaskinen til NTNU.
Les også:
- [20.08.2007] Tilbyr prosessor med tusen kjerner
- [14.06.2007] Intel sikter mot å pensjonere databussen
- [12.04.2007] 3D-brikker er nytt gjennombrudd for IBM
- [13.02.2007] Kjølig IBM-brikke trass superhastighet
- [08.02.2007] Her er Norges dyreste datamaskin
- [27.09.2006] Intel tester prosessor med 80 kjerner
Den første supermaskinen på én teraflops ble bygget i 1996. Den inneholdt 10.000 Pentium-prosessorer og krevde 500 kilowatt med strøm. Intels 80-kjernede teraflops-brikke nøyer seg med 62 watt, eller i underkant av en vanlig PC.
Intel understreker at teraflops-brikken er et forskningsprosjekt som skal gi innsikt i design og anvendelse av mangekjernede prosessorer.
Brikken er programmerbar og alle kjernene kan håndtere flytetall. Intel vil prøve ut hvordan ulike typer spesialiserte kjerner i samme prosessor kan utnyttes, hva slags interne og eksterne forbindelser er mest effektive, slags programvare som trengs for å utnytte mangekjernede prosessorer effektiv, og hva slags strømstyring som er mest hensiktsmessig.
Selskapet tenker seg at framtidens mangekjernede brikker vil kunne gi helt ny bruk av kunstig intelligens, for eksempel innen direkte oversettelse av tale i sanntid.
Blant detaljene som Intel vil redegjøre for på konferansen, er den «flis»-baserte konstruksjonen, der mindre kjerner kan replikeres som «fliser», slik at det blir enklere å konstruere brikker med mange kjerner. Intel har funnet fram til nye materialer for å realisere dette, og mener det kan påstå at Moores lov vil være gyldig i overskuelig framtid.
For å løse utfordringen med dataoverføring mellom kjernene, har Intel utviklet det de kaller en «mesh-aktig arkitektur for et nettverk på en brikke». Dette skal gi en intern båndbredde på flere terabiter per sekund.
En detalj innen strømsparing er ordninger for å skru av spenningen til kjerner som ikke er i bruk i øyeblikket.
Utfyllende forskning innen teraskala databehandling er stablede minnebrikker og mer avanserte mangekjernede brikker.
