Etter måneder med spekulasjoner, drypp og lekkasjer har endelig Intels 12. generasjon prosessorer sett dagens lys. Generasjonen får kodenavnet Alder Lake, og her ser det ut til at Intel endelig har lagt seg i selen for å ta opp kampen mot AMD i langt større grad enn de gjorde med 11. generasjon. Sistnevnte var en smule tam, og det er kanskje derfor Intel lanserer 12. generasjon knappe syv måneder etter at 11. generasjon ble offisielt lansert. Mellom 10. og 11. generasjon gikk det til sammenligning 11 måneder.
Alder Lake-familien skal med tiden få hele 60 medlemmer, melder Intel, men enn så lenge er det de tre entusiastmodellene som er offentliggjort, hver av dem i to utgaver: K-versjonene med Intel UHD Graphics 770 og KF-versjonene som ikke har innebygget grafikk og dermed trenger et grafikkort.
Både K og KF-versjonene er ulåst for overklokking.
To ulike typer prosessorkjerner
Felles for prosessorene er at de får to ulike typer kjerner, litt som Apples M1-prosessorer. P-kjernene gir best ytelse og er tiltenkt tunge oppgaver, mens E-kjernene bruker langt mindre strøm og er «lettvektere» som ikke har muskler nok til tunge oppgaver. Fordelen med å gjøre det på denne måten, er at man kan ha en prosessor som bruker lite strøm - og utvikler tilsvarende lite varme - når man ikke trenger de store prosessormusklene. Samtidig har man kraftigere saker til disposisjon om man skulle trenge det.
Varmeutvikling har for øvrig vært et gjennomgående problem for Intel i de siste par-tre prosessorgenerasjonene, og det er derfor ikke overraskende at de har funnet frem til en slik løsning på akkurat det problemet.
På hver prosessor sitter en dedikert seksjon som Intel kaller «Thread Director» og så har som oppgave å bestemme hvilke oppgaver som sendes til E-kjerner og P-kjerner.
Kjerner og tråder
P-kjernene støtter «hyperthreading», en teknikk som fungerer slik at en prosessorkjerne litt forenklet forklart kan bruke en slags overskuddskapasitet til å simulere en ekstra kjerne. Denne kalles gjerne en logisk kjerne, i motsetning til en fysisk kjerne, og vil som oftest kunne tilby en ytelse litt lavere enn en vanlig prosessorkjerne av det fysiske slaget. Kort og godt vil operativsystemet oppfatte hver P-kjerne som to prosessorkjerner.
E-kjernene, derimot, støtter ikke denne teknologien, og det er dermed bare P-kjernene som «dobles» på denne måten.
Der antallet P-kjerner varierer i antall med to fra modell til modell, henger E-kjernene sammen i grupper på fire. Dermed får i9-modellen åtte kjerner av hver type, kort oppsummert som 8+8, mens i7 og i5 må nøye seg med henholdsvis 8+4 og 6+4.
Klokkefrekvenser
Kjernene opererer på litt ulike frekvenser, alt etter type og hvilken prosessormodell de hører til i. Hver av dem har en «basefrekvens» som de kjører på for å spare strøm når de ikke trenger å arbeide spesielt tungt. Når arbeidsmengden øker, vil derimot frekvensen øke – som turtallet på en bil – og prosessorkjernene har dermed en øvre turbofrekvens de kan nå ved behov. Denne turbofrekvensen vil være litt lavere for E-kjernene enn for P-kjernene, men vil også variere etter behov og prosessormodell.
To av prosessormodellene, i9-12900K/KF og i7-12700K/KF, vil i tillegg kunne finne ut hvilke kjerner som yter best og gi disse et ekstra lite dytt i frekvens. i9-modellen kan dermed nå helt opp til 5.2 GHz på de beste kjernene, mens i7-modellen kan nå 5.0 GHz. i5-varianten støtter ikke denne funksjonen.
Vi har ikke mottatt norske priser ennå, så prisene som oppgis her er i amerikanske dollar. Intels oppgitte priser gjelder også per prosessor når man bestiller 1000 stykker.
i9-12900K/KF
Intel i9-12900-prosessorene begynner på lavere frekvenser enn de andre modellene, men kan til gjengjeld nå høyere klokkehastighet når det er behov for det. I tillegg er de utstyrt med mer cache-minne, både på L2 og L3-nivå.
Høyere frekvens gir også høyere strømforbruk og varmeutvikling, og Intel oppgir at i9-12900K/KF kan bruke fra 125 til 241 watt. Man skal med andre ord ha en bra kjøler for å ta unna varmen når denne går for full maskin.
Ny sokkel
Intels nye prosessorer får ny sokkel, LGA1700, og som navnet antyder får den 1700 kontaktpunkter. Bredden er den samme som forrige, LGA1200, men i lengderetningen har Intel lagt på 7,5 mm.
Om kjøleløsninger tiltenkt LGA1200 kan brukes på LGA1700 også, ser ut til å være avhengig av hva hovedkortprodusenten velger å gjøre. Det kan kanskje kompliseres litt av at varmesprederen på de nye prosessorene etter sigende skal være bittelitt tynnere enn før, men dette vet vi ikke sikkert ennå.
DDR5 - og DDR4
De nye prosessorene får to minnekanaler, og akkurat det er ikke nytt. Intel har hatt det i dette segmentet siden tidenes 'litt utpå dagen'. Nytt i 12. generasjon er imidlertid støtte for DDR5-minne. Dette skal være raskere enn DDR4, men har også enkelte problemer, som for eksempel dramatisk høyere pris og potensielt høyere varmeutvikling. Til gjengjeld har det en slags innebygget feilrettingssystem.
De nye prosessorene kan forresten også bruke «gamle» DDR4, men ikke samtidig som DDR5. Maksimal spesifisert hastighet for DDR4 er oppgitt til 3200 MT/s mens den for DDR5 er oppgitt til 4800 MT/s. Dette vil imidlertid neppe være 50 prosent raskere i praksis, fordi DDR5 også har større forsinkelse enn DDR4. Inntil DDR5-standarden blir mer moden, kan man sannsynligvis forvente bedre ytelse fra et godt (og dyrt) sett med DDR4-brikker enn et standard DDR5-sett. DDR5-moduler er ennå ikke spesielt vanlig i butikkhyllene.
Maksimal minnekapasitet som er støttet, blir 128 GB.
PCI-express
Alle de nye prosessorene får 20 PCIe-kanaler og støtte for PCIe 5.0. Dette er imidlertid kanalene som går direkte fra prosessoren. Brikkesettet vil fremdeles operere på PCIe 4.0, så de ekstra kanalene brikkesettet gir, vil ikke kunne gi helt det samme tempoet. Likevel, PCIe 4.0 er plenty raskt nok for de fleste i mange år ennå.
Ytelse
Om Intel nå har klart å ta igjen AMDs forsprang, kan vi ikke si sikkert. Intel påstår selvsagt det, men samtidig har de nok nøye valgt ut hvilke ytelsesmålinger og -resultater de velger å dele med verden, så akkurat slike påstander må tas med en stor klype salt. Vi sier i alle fall ingen ting med sikkerhet før vi har målt selv, men her er i alle fall noen av Intels påstander om hva slags ytelse Alder Lake kan tilby:
- i9-12900K skal tilby 19 prosent bedre ytelse i enkeltkjerneoppgaver enn forgjengeren, i9-11900K, på 3.3 GHz.
- Med maksimal spesifisert watt skal i9-12900K yte 50 prosent bedre i BlenderMT enn i9-11900K (NB! 241 watt mot 250 watt).
- På 65 watt skal i9-12900K yte omtrent likt i BlenderMT som i9-11900K gjør på 250 watt.
Disse resultatene må som sagt tas med noen klyper salt, ikke bare fordi de er Intels egne, men også fordi det er visse forskjeller i målingene, samt annet hensyn som kan påvirke resultatet ene eller andre veien:
- Målingene er gjort med Windows 11, som potensielt kan favorisere en prosessorgenerasjon over en annen.
- i9-12900K ble målt med DDR5-4400, mens i9-11900K brukte DDR4-3200.
- Programvarestøtte for ny teknologi er ofte ikke ferdig optimalisert ved lansering. Spesielt «Thread Director» og E-kjernene kan være påvirket av dette.
