Da glemmer man at den samme turbulens skjedde når jernbanenettet ble utbygd. Mange aktører kastet seg inn i utbyggingen av den nye infrastrukturen. Mange gikk dukken på grunn av overetablering og sterk konkurranse. Men jernbanen ble bygd, og den ga varige effekter til samfunnsøkonomien, og god lønnsomhet til aktørene i bransjen - om enn ikke til de som opprinnelig startet det hele.
Utbyggingen av jernbane-infrastrukturen førte til at samfunnsøkonomien vokste med flere prosentpoeng, fordi bedriftene fikk tilgang til et mye større marked. Det førte til at varetilbudet økte, og prisene sank. Markedet vant, og ny velstand ble resultatet.
Det samme vil skje med den infrastruktur-utbyggingen som nå skjer og som bærer navnet Internett. Men Internett har noen karaktertrekk som gjør det vesentlig forskjellig fra jernebaneutbyggingen:
Jernbanen brakte varer til et mye større marked. Internett har en mye mer gjennomgripende effekt, fordi den også frakter tjenester. Men det stopper ikke der: Spredningen av Internett skjer langt raskere enn jernbanen - eller noen annen teknologi; det tok 60 år før bilen var "allemannseie" (30% markedspenetrasjon), mens Internett brukte 5 år på det samme. Og Internett - i motsetning til jernbanen - skaper også nye produkter og tjenester som verden aldri har hørt om før.
Men den viktigste egenskapen til Internett er at den skaper en ny markedsarena hvor kjøper og selger lettere kan sammenlikne priser, hvor mellomledd kuttes ut, hvor transaksjonskostnadene reduseres, og hvor inngangsbarrierene for nye aktører senkes. Dette setter press på de tradisjonelle aktørene. Det vi ser på Børsen i dag er at de tradisjonelle handels-, service- og industribedriftene - som bare såvidt har tatt i bruk Internett - er underpriset. Det er derfor ikke den kortsiktige turbulensen på aksjemarkedet som er viktig, men i hvilken grad og hvor hurtig de tradisjonelle bedrifter evner å ta i bruk Internett.
Det vi ser verden over er at fler og fler av de tradisjonelle bransjer nå mer aktivt bruker Internett. Foreløpig synes det konsentrert om disse områdene:
- Ved å redusere innkjøpskostnadene. Som nevnt i en tidligere artikkel (Nå kommer Internett-bilen): bilbransjen bruker Internett til å etablere en råvarebørs for å presse sine underleverandører på pris. Her kommer de største besparelsene - fra 2 til 40% avhengig av bransje.
- Ved å forbedre logistikk-rutinene. Dette omfatter alt fra vareflyten til å snu strømmen fra tilbuds- til etterspørselsstyring: varen blir ikke produsert før den er bestilt. Dette stiller store krav til såkalt "supply chain management".
- Ved å effektivisere varelagrene. Sagt enkelt: lager er mangel på informasjon.
Summen av alt dette er ikke nødvendigvis at bedriftene får større lønnsomhet. Gevinsten vil komme kjøperne til gode. Tilbudene vil bli flere og prisene lavere - akkurat slik jernbanen i sin tid skapte økonomisk vekst, men på et mer begrenset område.
Men det er ikke bare tilbudssiden som vil påvirket. Dette vil også stimulere etterspørselsiden. Det vil oppstå etterspørsel etter nye varer og tjenester før tilbudene foreligger på markedet. Vi ser dette tydelig innen banknæringen: Alle banker tilbyr kundene å betale sine regninger over Internett. Det stimulerer etterspørselen etter mer avanserte tjenester: pengeplassering, økonomisk rådgivning over nettet, etc. Denne etterspørselen kommer hurtigere enn bankene trodde - og har kapasitet til å takle i form av kompetanse, IT-systemer, etc.
Det viktigste som skjedde de siste ukene var ikke at IT-aksjene falt dramatisk. Men at vareprodusenten Cisco kjempet om førsteplassen om å bli verdens største selskap målt i børsverdi med tjenesteprodusenten Microsoft (uavhengig av dommen mot Bill Gates). Grunnen er at Cisco både bedre og mer effektivt enn andre har tatt i bruk Internett til å effektivisere sin totale verdikjede.
Det er derfor den tradisjonelle næringen har det største potensialet når det gjelder Internett.
Og det potensialet heter: 2B or not 2B?
* * *
(Artikkelen er en del av et foredrag Arild Haraldsen holdt på Marketing 2000 i forkant av First Tuesday i Stavanger siste uke, red.anm.).
* * *
Les også tidligere "Skråblikk":
Aprilspøken likevel ingen spøk?
Nygaard-dommen kan få store internasjonale konsekvenser
Internett skaper nye ledelsesformer
E-handel: Fra eksperimentering til strategi
E-handel: USA vs Europa?
Hvordan drive markedsføring på Internett?
Nå kommer Internett-bilen
Microsoft - the end of the road?
IT Fornebu - en god idé?
Hvorfor Norge ikke henger med i den nye økonomien
Når IKEA ommøblerer nettet
Når nettene blir lange og brede
To-kanal-strategien virker
Den friksjonsløse kapitalisme
Kina bygger ny mur på Internett
Når markedet sprenges i biter
Hvem skal arve Internett?
