Rapporten The Internet Under Crisis Conditions: Learning from September 11 er utgitt av det amerikanske vitenskapsakademiet National Academy of Science. Den tar for seg både hvordan Internett-infrastrukturen ble påvirket av selve angrepet, og hvordan folk brukte Internett-tjenester under selve angrepet.
Hovedkonklusjonen er at Internett greide seg langt bedre enn særlig mobil telefoni. Samtidig er det viktige lærdommer å trekke med tanke på beredskap mot tilsvarende angrep i framtiden.
New York beskrives i rapporten som en svært viktig nav for internasjonalt og Internett samband. Byen huser mange internettilbydere, har et stort nettverk av fiberoptisk kabling, og er landføringssted for en rekke oversjøiske kabler. Når tårnene og de andre byggene i World Trade Center falt sammen, ble mange av disse forbindelsene fysisk skadet. De aller fleste skadene ble overkommet svært raskt, heter det i rapporten, dels ved at man fikk nytt utstyr på plass i en fei, dels ved at man sørget for å dirigere datatrafikken rundt nodene som ikke lenger fungerte.
Det allmenne internettsambandet i det rammede området var bare nede i kort tid, med minimale tap av data. Det siteres en beregning om at åtte prosent av internettadressene var utilgjengelige i fem minutter etter at det andre tårnet raste sammen, og at det deretter bare var to prosent som var nede over lengre tid.
I nedre Manhattan ble fasttelefonforbindelsene brutt, og nettverket for mobil telefoni ble overbelastet - på det verste slapp bare 5 prosent av samtalene gjennom. Tekstmeldinger og Internett-baserte meldingssystemer ble løsningen for mange. Det ble også improvisert flere nye nettsteder som gjorde det lettere for folk å finne ut om venner og familie var i sikkerhet.
Flere TV-kanaler ble rammet da antennen på toppen av det ene World Trade Center-tårnet styrtet, men de store nyhetstjenestene holdt det gående. Trafikken på sentrale nyhetskanalers internettsider ble mangedoblet. CNN erfarte hele ti ganger så mye trafikk som vanlig. For å holde tjeneste i gang måtte kapasiteten utvides på sparket, og sidene ble forenklet for å begrense båndbredden.
Rapporten anbefaler at man lærer av de improviserte kriseløsningene, og foredler dem til planmessige vel forberedte tiltak. Nyhetstjenester anbefales å sørge for at kapasiteten kan økes til det mange dobbelte når det skulle bli nødvendig, mens tilbydere bår ha planer klare for omdirigering og rask installasjon av beredskapsutstyr.
Brukere som er kritisk avhengig av en Internett-forbindelse, oppfordres til å vurdere nettverksoppsettet. Sjukehus på Manhattan opplevde at leger som hadde gjort seg avhengige av trådløst kommuniserende PDA-er, mistet tilgangen til sine data i en kort periode, fordi forbindelsen ble rutet gjennom en ekstern node som brøt sammen da tårnene styrtet.
Fysiske angrep mot Internett er følgelig ingen farbar vei for dem som ønsker å ramme Internett. Skal onlinetjenester angripes, må det skje elektronisk, er konklusjonen.
