Lyriker, filosof, cowboy, tekstforfatter og nettkjendis. Amerikanske Barlow var mange ting. Natt til onsdag logget legenden av for siste gang. Han sovnet stille inn i sitt hjem i San Francisco, 70 år gammel.
Idealisten Barlow var drevet av en sterk frihetstrang, ikke rent lite myndighetsforakt og en fellesskapstankegang spunnet ut av ungdomskulturen som vokste fram på 1960- og 1970-tallet.
Han fattet tidlig interesse for hackerkulturen, og endte opp – helt uten teknisk bakgrunn – som en kjent aktivist til fremme for ytringsfrihet og digitale rettigheter.


Internett var for ham noe mer enn en samling datamaskiner knyttet sammen i nettverk. Han kalte det et elektronisk grenseland.
Samme begrep er grunnlag for navnet til Electronic Frontier Foundation (EFF), rettighetsorganisasjonen han var med å starte i USA i 1990, lenge før folk flest visste hva et modem var for noe.
– Det er ingen overdrivelse å si at store deler av det internett vi alle kjenner og elsker i dag eksisterer og blomstrer på grunn av Barlows visjon og lederskap. Han så alltid på nettet som et grunnleggende frihetssted, og en plass der stilnede stemmer kan finne et publikum og folk kan knytte kontakt med hverandre uavhengig av fysisk avstand, skriver EFF.
Barlow sine mange bidrag inkluderer en mengde artikler publisert i teknologimagasinet Wired, New York Times og andre medier. Wired har også skrevet minneord til mannen de kaller internettets poet.
Hans mest berømte tekst, A Declaration of the Independence of Cyberspace, kyberrommets uavhengighetserklæring, ble skrevet i februar 1996.
En pompøs tekst, for å si det mildt, skrev digi.no i 2012. Anledningen var at Barlow besøkte Oslo. Erklæringen er rettet mot verdens regjeringer og i den slo han fast at øvrighetens makt bygger på samtykke fra innbyggerne. Teksten avsluttes på følgende vis:
«Vi vil opprette en sinnets sivilisasjon i kyberrom. Vi håper å gjøre den mer menneskelig og mer rettferdig enn den verden regjeringer har skapt hittil.»
Han forklarte den gang til digi.no: – Jeg skrev denne erklæringen i en tilstand av lidenskap. Jeg var i Davos i Sveits, betatt av kvinnelige studenter fra Genève som jeg danset med, og dessuten ikke helt edru. Hadde jeg skrevet den i dag, ville jeg ha formulert meg helt annerledes. Jeg skjønner selvfølgelig at Internett ikke er en verden for seg, og at den er en del av den fysiske verden. Den har det samme løfterike og det samme avskyelige som all annen virkelighet. Men vi må arbeide for å sikre at i det minste en del av nettet forblir fritt.
Barlow var fødselshjelper for og en av medgrunnleggerne til Electronic Frontier Foundation (EFF), en ideell organisasjon som siden starten i USA i 1990 har kjempet for borgerrettigheter i en digital verden. EFF har også en norsk søsterorganisasjon i Elektronisk Forpost Norge. Barlow var i årene 1971 til 1995 også tekstforfatter for det ikke helt ukjente bandet Grateful Dead.
I nyere tid knyttet han vennskap både til den amerikanske varsleren Edward Snowden og Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange, fremgår av det minneordet Wired har publisert.