Denne kronikken er tidligere publisert på nettsidene til Post- og teletilsynet. Innlegget er gjengitt med tillatelse.
Kan du tenke deg en fremtid hvor du på forhånd må bestille internettabonnement ut fra hva du skal bruke det til? Hvis du stort sett bruker nettbank og Facebook, bestiller du et spesielt abonnement som passer for det. Og vil du i tillegg bruke for eksempel Skype, må du kontakte internettilbyderen din på nytt og be om et annet abonnement? Dette er kanskje ikke så usannsynlig. Men det er ikke greit!
Den økte betydningen som Internett har fått, har ført til et stort engasjement for denne vår tids viktigste infrastruktur. Ordet nettnøytralitet er født, og Norge er en europeisk pioner i arbeidet med dette viktige prinsippet. Formålet med nettnøytralitet er å sikre at Internett forblir en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle typer kommunikasjon og innholdsdistribusjon. Er man koblet til Internett, er man koblet til hele verden, så og si. Man kan kommunisere med alle andre som er knyttet til nettet, og man kan bruke alle slags applikasjoner som web, e-post og IP-telefoni.
Da EU-kommisjonen i fjor gjennomførte sin høring om det åpne Internett og nettnøytralitet, kunne ”euroregulatøren” BEREC rapportere om enkelte brudd på nettnøytraliteten. Særlig hadde blokkering av IP-telefoni over mobil internettilknytning forekommet i flere land. Foreløpig har dette heldigvis ikke utviklet seg til et omfattende problem, og det sterke fokuset på problemstillingen kan nok ha medvirket til at slik blokkering ikke har bredt mer om seg. I Norge, hvor internettbransjen i samarbeid med Post- og teletilsynet (PT) i 2009 ble enige om egne retningslinjer for nettnøytralitet, har det ikke vært rapportert om tilfeller av brudd på nettnøytraliteten de siste årene.
Nøytralt også i mobile nett
Mobilnett har større begrensinger i kapasitet enn fastnett. Dette er fordi det til tider kan være redusert kapasitet pr. bruker når mange kommuniserer samtidig via samme basestasjon. De norske retningslinjene for nettnøytralitet gir internettilbyderne full frihet til å begrense trafikken pr. bruker, men de åpner derimot ikke for at spesifikke applikasjoner begrenses mer enn andre eller blokkeres helt. De norske retningslinjene er teknologinøytrale, og dette er også i overensstemmelse med uttalelsene fra BEREC.
I Sverige har vi den senere tiden vært vitne til at tilbydere av mobil internettilknytning blokkerer IP-telefoni for de vanligste abonnementene. Kundene må da kjøpe et spesielt og dyrere abonnement for å kunne benytte for eksempel Skype fra mobiltelefonen. Blokkeringen utføres ikke av hensyn til å begrense kapasitetsbruken i mobilnettet, men derimot for å beskytte egen telefonitjeneste mot konkurranse fra IP-telefonitjenester. Dersom noe slikt skulle inntreffe i det norske markedet, ville PT oppfatte dette som et brudd på retningslinjene for nettnøytralitet. Det ville ikke være tilstrekkelig å begrunne blokkeringen med at abonnementene er omdefinert til ikke å være internettabonnement. Dette ville i så fall kun være et forsøk på å omgå retningslinjene for nettnøytralitet.
De norske retningslinjene for nettnøytralitet er frivillige å slutte seg til, og en del tilbydere har ikke eksplisitt sluttet seg til disse. PT antar likevel at bransjen fortsatt vil være like interessert i å støtte nettnøytraliteten nå som tidligere. Det konstruktive samarbeidet mellom deltakerne i arbeidet med utformingen av retningslinjene, samt bransjens lojale oppfølging av retningslinjene utgjør et forbilledlig eksempel for andre land.
PT oppfordrer alle aktørene i bransjen til å bidra til at Internett ikke utvikler seg på en måte som tvinger kundene til å kjøpe ulike ”innholdspakker”. Dette ville være stikk i strid med Internetts åpenhet!
Har du noe på hjertet?
Skriv et innlegg (husk bilde!) og send til redaksjon@digi.no. Se digi.no åpner debattspalte.
Les også:
- [17.12.2014] Balansert - ikke streng nettnøytralitet
- [29.06.2011] Frykter klassedelt Internett
- [16.02.2011] Telenor taler med to tunger
- [11.02.2011] - Skal ikke strupe nettet
