Europaparlamentets Legal Affairs Committee skal i neste uke stemme over et nytt EU-direktiv om opphavsrett innen EUs indre, digitale marked. Ifølge Julia Reda, som representerer det tyske piratpartiet i Europaparlamentet, ser det så langt ut til å være et knapt flertall for direktivet i den nevnte komiteen.
Artikkel 13
Selv om det er behov for bedre å tilpasse de europeiske lovene om opphavsrett til dagens virkelighet, inkluderer direktivet en bestemmelse som mange nå advarer mot på det sterkeste. Denne finnes i Artikkel 13 i direktivforslaget.
Helt konkret er det snakk om at nettsteder med brukergenerert innhold må ta i bruk automatisert filtrering av opphavsrettsbeskyttet innhold som brukerne laster opp, inkludert bilder.
Ødeleggende
Motstanderne mener at Artikkel 13 vil kunne ødelegge mye av det som kjennetegner internett i dag, nemlig den temmelig frie delingen av innhold.
Ifølge kampanjenettstedet SaveYourInternet er Artikkel 13 en trussel mot blant annet deling av parodier og memer, muligheten til å lage remikser av innhold, muligheten til å lenke til innhold og muligheten til livestrømming av dataspilling.
Nå har flere virkelige internettungvektere meldt seg på i kampen mot direktivet, i form av et åpent brev til presidenten i Europaparlamentet, Antonio Tajani. Dette inkluderer internettpioneren Vint Cerf, webskaperen Tim Berners-Lee og Wikipedia-grunnleggeren Jimmy Wales, i tillegg til en rekke andre mer eller mindre kjente grunnleggere og skapere av alt fra programmeringsspråk til medieselskaper.
Brevet innledes med at også avsenderne av brevet er opptatt av at skaperne av innhold skal få sin del rimelige andel av omsetningen når deres innhold brukes på nettet. Men de mener Artikkel 13 ikke er måten å gjøre dette på.
– Et verktøy for automatisert overvåkning og kontroll av brukerne
– Ved å kreve at internett-plattformer utfører automatisk filtrering av alt innholdet brukerne laster opp, tar Artikkel 13 et skritt uten sidestykke i retning mot å endre internett fra en åpen plattform for deling og innovasjon, om til et verktøy for automatisert overvåkning og kontroll av brukerne, heter det i brevet.
Forfatterne av brevet mener at det er vanskelig å forutsi hvilken skade dette får for det frie og åpne internettet, men de anser at skaden vil bli betydelig, ikke minst for mindre, europeiske virksomheter som forsøker å konkurrere mot de amerikanske gigantene, men som ikke har de samme ressursene til å greie å møte slike krav.
– Kostnadene ved å få på plass de nødvendige, automatiske filtreringsteknologiene vil bli høye og tyngende, samtidig som at slik teknologier ennå ikke har blitt utviklet til et nivå hvor påliteligheten kan garanteres, mener forfatterne.
Lovstridig?
De skriver at mange vanlige brukere vil rammes av bestemmelsene i Artikkel 13 fordi unntaksbestemmelser og begrensninger knyttet til opphavsrett rett og slett er ignorert i Artikkel 13. Forfatterne mener at dette vil kunne berøre opplastinger til videotjenester og bilder, tekst og programmeringskode til tjenester som Wikipedia eller GitHub.
I tillegg viser forfatterne til at flere bestrider lovligheten av Artikkel 13. Spesifikt nevnes Max Planck Institute for Innovation, som mener at forhåndsfiltreringen er i strid med blant annet Artikkel 15 i InfoSoc-direktivet og EUs charter om grunnleggende rettigheter.
Et forhold ved Artikkel 13 som forfatterne mener er spesielt problematisk, er at ingen utgaver av teksten tilbyr noen klare eller konsekvente forsøk på å definere hvilke internett-plattformer som vil måtte forholde seg til bestemmelsen om automatisk filtrering, og hvilke som eventuelt vil være unntatt.
– Den resulterende usikkerheten for virksomheter vil presse internett-plattformer ut av Europa og hindre dem i å tilby tjenester til europeiske forbrukere, skriver forfatterne, som oppfordrer parlamentsmedlemmene til å stemme for at dette forslaget slettes.
Enormt problem
Ifølge The Register er Artikkel 13 et forsøk på å løse noe som har blitt et kjempeproblem, både for mange av rettighetshavere, men også tjenester som offentliggjør innhold som er lastet opp av brukerne, nemlig det at svært mange av brukerne ikke bryr seg om at det de laster opp er beskyttet av opphavsrett. Straks noe innhold har blitt fjernet fra ett sted, dukker det bare opp igjen et annet sted.
Et resultatet av dette er at for eksempel Google daglig mottar flere millioner automatiserte henvendelser om copyrightbrudd, som selskapet er nødt til å behandle.
Så langt har ikke selskaper som tilbyr slike tjenester vært ansvarlige for hva brukerne laster opp, så lenge selskapene sørger for å slette opplastet, opphavsrettkrenkende innhold så snart de får vite om dette.
Ifølge brevforfatterne vil Artikkel 13 snu opp ned på dette ansvaret.
