Da borgerne i Den demokratiske republikken Kongo for første gang noensinne skulle gå til stemmeurnene til et demokratisk valg 30. desember i fjor, var det nok de færreste som hadde regnet med at dagen også betød et foreløpig farvel til internett og sms-tjenester for landets flere enn 80 millioner innbyggere.
Landets leder gjennom 17 år, Joseph Kabila, har nemlig fullstendig stengt for bruk av internett- og sms-tjenester, med den begrunnelsen at man vil unngå såkalte «fiktive ryktedannelser» om valget.
Kabilas diplomatiske rådgiver, Barnabe Kikaya Bin Karubi, har fortalt nyhetsbyrået AFP at det nasjonale sikkerhetsrådet har vedtatt at det er tvingende nødvendig å stenge internett, slik at valgkommisjonen får ro til å avslutte opptellingen av stemmer.
– Det finnes mennesker som indoktrinerer offentligheten med falske tall om valget. Det er disse tallene som har forårsaket opptøyene, sa Barnabe Kikaya Bin Karubi til AFP.
I første omgang var meldingen fra regjeringen at nettverksforbindelsene ville være gjenopprettet 6. januar, men det har altså ikke skjedd ennå, antakeligvis fordi valgresultatene også er utsatt.
«En generell nedstenging av nettverk er et klart brudd på internasjonal lov og kan ikke rettferdiggjøres på noen måte. Adgang til informasjon er avgjørende for troverdigheten til de nåværende valghandlingene. Nedstengninger er skadelige, ikke bare for folks adgang til informasjon, men også deres adgang til grunnleggende tjenester, sier FNs spesialrapportør for ytringsfrihet, David Kay, i en melding.
Selv om stengingen av internett og sms-tjenester i Den demokratiske republikken Kongo er dramatisk, så er dette langt fra enestående.
I fjor ble adgangen til internett stengt 188 ganger i forskjellige land verden over.
I 2016 var dette tallet bare 75. Det viser en opptelling fra det digitale mediet NGO Acces Now, som driver det såkalte Shutdown Tracker Optimization Project, og overvåker statlige stenginger av internett verden rundt.
Artikkelen fortsetter under.
Asiatiske land fører an
Prosjekter har identifisert 371 avbrudd siden 2016. 310 av dem er i Asia, mens 46 er i Afrika og 12 i Europa.
India og Pakistan er de landene som har hatt flest stengninger. 134 ganger ble deler av India avskåret fra tilgang til internett i 2018. Selv om det ikke har gått mange dager i 2019, har indere i det sørlige Kashmir-distriktet Pulwama allerede fått stengt adgangen til internett 5. januar på grunn av konflikter mellom regjeringen og opprørstyrker. Det viser en oversikt fra den indiske NGO-en Software Freedom Law Centre, India.
Det afrikanske landet Gabon startet også 2019 med stenging av internett da opprørere prøvde å gjennomføre et statskupp. Forbindelsen ble imidlertid koblet på igjen forholdsvis kort tid etter at kuppet ble avverget.
Den lengste avstengningen i løpet av de siste årene er i det vestafrikanske landet Kamerun, hvor befolkningen i visse deler av landet var uten internett i sammenlagt 230 dager i perioden fra januar 2017 til mars 2018.
Hvordan stenger man forbindelsen?
Det er faktisk forholdsvis enkelt å stenge internettforbindelsen til et område: Man ber internettilbydere om å trekke ut stikkontakten og bryte forbindelsen.
Begrunnelsene for å stenge internett varierer, men den mest brukte forklaringen er hensynet til den offentlige sikkerheten. Det var blant annet begrunnelsen da Erdogan-regjeringen i Tyrkia stengte tilgangen til de fleste sosiale mediene, for eksempel YouTube, Facebook og Twitter i forbindelse med et statskupp tilbake i 2016. Ifølge en spesiell tyrkisk lov kan regjeringen stenge adgangen til sider som «utgjør en trussel mot landets nasjonale sikkerhet».
I den mer kreative enden av skalaen valgte myndighetene i Algerie å stenge ned internett i en time mens det ble gjennomført eksamener sommeren 2018. Stengingen skyldtes ifølge regjeringen at man fryktet at studentene skulle jukse.
Kina er mest avansert
Mens land som India, Pakistan, DR Kongo og Etiopia fører an når det dreier seg om totale stenginger av internett, er det Kina som bruker flest og mest avanserte restriksjoner på adgangen til internett. De har flere enn 60 restriksjoner på bruk av internett, noe som har fått tilnavnet «The Great Firewall of China».
Restriksjonene innebærer at internettilbyderne blokkerer tusenvis av nettsider, blant annet den kinesiske utgaven av Wikipedia. Det skjedde etter at Wikipedia gikk over til å bruke den krypterte HTTPS-protokollen, som gjør enkelte sensurmetoder mer vriene for de kinesiske myndighetene.
Skandinavia er heller ikke fritt for blokkeringer av enkelte deler av internett. I Danmark er det per i dag nedlagt forbud mot 315 hjemmesider, som er blokkerte på bakgrunn av kjennelser i retten. De aller fleste skyldes brudd på opphavsrettigheter, mens det danske politiet og etterretningstjenesten ennå ikke har tatt i bruk de nye reglene for blokkeringer av hjemmesider med ekstremistisk innhold og oppfordring til terror.
Artikkelen er tidligere publisert på Ingeniøren (ing.dk). Ingeniøren tilhører Teknologiens Mediehus.
