Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) varsler motstand mot EUs datalagringsdirektiv, etter at den langvarige kampen mot tjenestedirektivet nå er tapt for Senterpartiet.
- Jeg er særdeles kritisk til datalagringsdirektivet - både som Sp-leder og som samferdselsminister, sa Navarsete da hun holdt hilsningstale på landsmøtet til Nei til EU i Stjørdal fredag ettermiddag.
Hun sa at hun ikke kan se for seg at vi trenger å lagre så mye datainformasjon om hver enkelt nordmann, og at hun er redd for konsekvensene det vil få for personvern og ytringsfrihet.
Datalagringsdirektivet pålegger teleselskap og internett-tilbydere å lagre all tele- og datatrafikk i minst seks måneder, og maksimalt to. Formålet er å bekjempe terror og kriminalitet, men kritikerne mener det i for stor grad utfordrer personvernet.
Fra før er det klart at også SV, Venstre og Fremskrittspartiet går inn for at det legges ned veto mot at direktivet innlemmes i EØS-avtalen og sånn blir norsk lov. De andre partiene har så langt ikke gått ut med noe klart standpunkt for eller imot direktivet.
Samferdselsministeren er fagstatsråd for behandlingen av datalagringsdirektivet. Hun påpekte at det ennå ikke er avklart om dette direktivet er «EØS-relevant», og at norske myndigheter nå venter på en avklaring etter at Irland har reist dette spørsmålet for EU-domstolen.
- Vi skal selvsagt vurdere om direktivet er EØS-relevant. Så skal vi i neste omgang vurdere om direktivet er akseptabelt. Det er mange gode grunner til å si nei til det, sa Liv Signe Navarsete.
Spørsmålet EU-domstolen skal ta stilling til er om datalagringsdirektivet hører inn under EUs indre marked eller om det er en del av justis- og politisektoren.
Justis- og politisektoren omfattes ikke automatisk av EØS-avtalen, noe som betyr at norske myndigheter til sjuende og sist kan komme til å slippe å ta stilling til direktivet. (©NTB)
