Historien fortelles av journalist David Cohen i den britiske avisa The Guardian. Selskapet heter NIIT og driver med IT-opplæring og konsulenttjenester. Mannen bak tiltaket er NIITs utviklingsdirektør Sugata Mitra. Muren står i fattigkvarteret Kalkaji sør i millionbyen New Delhi.
Ifølge det Mitra forteller til The Guardian, er det hele et bevisst sosialt eksperiment. PC-en ble bygget inn i muren i Kalkaji, slik at bare skjermen og en styrekule er synlige fra utsiden. PC-en tilbyr gratis adgang til Internett, og inneholder spill og enkel programvare, blant annet en multimediaspiller og maleprogrammet Microsoft Paint. PC-en er utstyrt med lydkort og høyttalere.
Mitra følger med i hvordan maskinen brukes, gjennom et videokamera montert høyt på den andre siden av den smale gata. Ellers går han jevnlig ut for å prate med brukerne. Men han gir ingen veiledning eller opplæring. Formålet med praten er å høre deres erfaringer.
Det er ingen begrensninger på hvem som har tillatelse til å bruke maskinen. Alle forbipasserende har lov. Erfaringen er at bare fattigkvarterets barn, særlig i alderen seks til tolv år, bruker den. De har svermet rundt den fra første stund. De fleste av dem går ikke på skole og har ingen språkkunnskaper utenom morsmålet hindi. De har lært seg selv og hverandre å bruke programvaren. De har funnet fram til en rekke internasjonale barn- og spillsteder på Internett, blant annet Disney.com. De har stort sett ikke tilgang til papir og fargestifter, og var spesielt henrykte over den grafiske programvaren på maskinen.
Bare én gang viste Mitra ungene hvordan de skulle gjøre noe. Han spilte av MP3-musikk. Det var første gang barna hørte musikk fra en datamaskin. Mitra sa han ikke visste annet om datamaskinen og musikk enn hvordan finne fram til musikken. Etter en ukes tid hadde ungene på egen hånd lokalisert flere lokale nettsteder med indisk musikk som de spilte nesten ustanselig.
Ungene utviklet egne betegnelser på det de så og gjorde med maskinen. Markøren døpte de "sui" etter det hindi ordet for "nål". Timeglasset som forteller at maskinen er opptatt med noe, kalte de "damru". Det er trommen som den hinduistiske guden Shiva rister, og som har samme form som et timeglass.
Mitra har regnet ut at denne formen for IT-kiosk kan gjøre 200 barn i året til kyndige selvlærte brukere av grunnleggende programvare og Internett, og at kostnadene vil være under 200 kroner per barn per år, vedlikehold og Internett-kostnader inkludert. Foreløpig finnes to andre tilsvarende kiosker i indiske fattigkvarterer. Mitra ser for seg minst 100.000 kiosker, for å nå 100 millioner barn over en femårs periode.
