Universitetet i Bergen (UiB) mister hele 30 prosent av IT-hovedfagsstudentene til næringslivet før de har fullført studiene, melder Bergens Tidende (BT). Universitetet i Oslo (UiO) mangler nær 50 prosent kvalifiserte søkere til plassene ved opptak til IT-hovedfagsstudiet våren 1999. Lærestedene klarer heller ikke å holde på eller rekruttere nye lærere. Ifølge BT står 20 prosent av stillingene som IT-lærer ved høyskolene og universitetene i Norge ubesatt.
Professor Kjell Bratbergsengen ved NTNU sier til BT at Norge etter hvert må basere seg på mange ukvalifiserte læremiljøer innen IT-utdanning.
- Vi mangler lærere, penger og plass til å utdanne nok sivilingeniører innen data, sier han, og legger til at Norge ikke får utdannet mange nok med de riktige IT-kunnskapene, både på bruker- og ekspertnivå.
Kontorsjef Narve Trædal ved Institutt for Informatikk (IFI) ved UiO sier til digi.no at rekruttering av hovedfagsstudenter til IT er vanskelig.
- Det er nå 45 studenter som skal begynne på hovedfag. Ideelt sett burde det vært 80, med tanke på de nye studieplassene vi har fått bevilgninger til, sier han.
- Det er mulig dette bare er en trend, og at den vil snu. I dag er det stor tilstrømning til begynnerkursene. Det betyr at det er mange som i prinsippet er kvalifiserte til å begynne på hovedfag om et år eller to, og dersom disse faktisk kommer, vil situasjonen bli annerledes.
Trædal legger til at det også ønskelig med en sterk tilstrømming av studenter fra ingeniørhøyskolene.
- Disse kan begynne på hovedfag i IT etter et tilpassingssemester. Denne studentgruppen har tradisjonelt betydd mye for instituttet; i noen av studieretningene har de utgjort 30 prosent, forteller Trædal.
- Bratbergsengen mener vi ikke får utdannet mange nok med riktige IT-kunnskaper. Men hva er riktige IT-kunnskaper?
- I disse dager foregår det en intens diskusjon på instituttet om studiet. I tillegg til at studiet selvsagt må ivareta kravene til en forskningsbasert akademisk utdanning, ønsker vi også en dialog gående med næringslivet, for å orientere oss om hvilken kompetanse og hvilke kunnskaper som er mest etterspurt. Til nå har markedet vært så presset at næringslivet har tatt det de har fått. Likevel er det viktig å være i dialog med næringslivet når vi skal lage en utdanning, sier Trædal, som ikke kan gi noe konkret svar på hva som er mest etterspurt ennå.
Universitetet i Oslo ser også på muligheten for en hybridutdanning, hvor man kan lage en IT-utdanning, typisk en årsenhet, som kan kombineres med andre universitetsfag i en i cand. mag-grad, for eksempel i humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fag. Instituttet ønsker å være leverandør av en slik utdanning.
En slik årsenhet kan også tilbys som etter- og videreutdanning. I tillegg vil det bli tilrettelagt kortere, spesialisert kurs. Dette er også et satsningsfelt for insituttet.
Trædal mener at det er viktig også for næringslivet å satse på etter- og videreutdanning innen IT.
Når det gjelder mangel på kvalifiserte IT-lærere på universiteter og høyskoler, oppleves ikke dette fullt så prekært i Oslo, som i resten av landet. Det er mindre drastisk, fordi det er så mange som vil til sentrum. Etter at vi har tatt et krafttak for å justere lønnen i vitenskapelige stillinger, er hovedproblemet ved UiO ikke først og fremst mangel på søkere, men mangel på stillinger. I instituttets mest populære studieretning, kommunikasjonssystemer, er det imidlertid personalmangel. Her kan det fort oppstå ventekøer, dersom tilstrømningen til hovedfaget holder seg på samme nivå som nå, i følge Trædal.
En annen diskusjon som går på instituttet, er hvorvidt man skal svekke kravet til forkunnskaper i matematikk for å starte på studiet. Dette kan være en nødvendig følge av å tilby deler av studiet til studenter fra andre fakulteter. Hvorvidt dette skal gjelde også for studenter som ønsker å ta et full universitetsutdanning i informatikk, er et meget aktuelt tema. Diskusjonen blant ansatte og studenter går høyt om man vil "svekke sjela" til en informatiker ved å senke kravet om matematiske forkunnskaper, og om dette kan bety kvalitetssenking.
Trædal er bekymret for økonomien.
- Det gis altfor små bevilgninger. Taksten per studieplass per år er nå 60.000 kroner, og vi har ikke fått løfte om mer. Stortinget og departementene har bare gjort halve jobben, mener han.
- De har gitt nok plasser, men ikke nok penger til å bygge opp en lærerstab som kan ta seg av de store undervisningsoppgavene som venter instituttet.
