Denne artikkelen er levert av Titan.uio.no, en nettavis utgitt av Universitetet i Oslo (UiO).
– Det er veldig motiverende å jobbe med noe som har så direkte nytte for samfunnet, sier Solveig Engebretsen. Hun er forsker ved Norsk Regnesentral og samarbeider med Folkehelseinstituttet om å beregne nordmenns reisevaner.
Engebretsen er en sentral brikke i arbeidet Universitetet i Oslo (UiO), Folkehelseinstituttet og Telenor gjør for å bruke mobildata til å forutsi smittespredning i tid og rom. Med modellen hun og veilederne hennes laget i løpet av doktorgraden hennes, kan de anslå hvordan smittsomme sykdommer vil spre seg i norske kommuner. Nå er arbeidet blitt oppdatert og tilpasset smitte av Covid-19.
Ser koronaspredning i folks reisemønstre
– Det er utrolig spennende at arbeidet jeg gjorde på doktorgraden min kommer så til de grader til nytte, sier Engebretsen.
Hun laget en matematisk modell som kan brukes til å estimere smittespredning av et virus på lokalt nivå og skrev om influensaspredning i Bangladesh. Nå samarbeider Folkehelseinstituttet med Telenor om å bruke mobildata til å kartlegge hvordan folk reiser i Norge.
– Nå kan vi se på sannsynlig smitteutvikling helt ned på kommunenivå, basert på nordmenns reiser. Vi kan også si noe om sannsynligheten for at smitten sprer seg på tvers av kommuner, ved hjelp av disse dataene.
Bedre folkehelse med statistikk og big data
Hun forteller at det er en geografisk, matematisk modell som kan si noe om smittespredning av virus i Norge.
– En av de store fordelene med denne modellen er at du kan gi prediksjoner for hver kommune, ikke bare for landet som helhet. Modellen simulerer smittespredning innad i kommuner og på tvers av kommunegrenser. Det som er nytt, er at vi bruker mobildata.
På denne måten kan Engebretsen og kollegene lage sanntidsestimater på hvordan folk reiser. Akkurat nå ser de at folk holder seg mer i ro enn vanlig.
Eksperimenterer med ulike scenarier
Folkehelsearbeid er avhengig av matematiske og statistiske modeller i mange sammenhenger.
– Det vi gjør, er å lage estimater på hva vi tror kommer til å skje. Da kan vi planlegge beredskap. Ta for eksempel arbeidet vår med Covid-19: Det er veldig nyttig for Norge å vite hvor vi skal sette inn støtet. Noen kommuner kan spare på legene sine, mens andre må skynde seg å ruste opp.
Hun forklarer at de også kan bruke modellene til å studere effekten av ulike tiltak.
– Se for deg at vi lurer på hva forskjellen mellom å vaksinere 10 eller 20 prosent av befolkningen er. Sånne eksperimenter kan man ikke gjøre i virkeligheten, men vi kan modellere effekten av hva som ville skjedd hvis vi gjorde det.
Fra lakselus til virus
Statistikere er spesialister på å ordne store mengder data og finne ut hva de kan si oss om fremtiden ved å gjøre dataanalyser. Engebretsen har jobbet i Norsk Regnesentral siden hun var ferdig med doktorgraden i august. Den skrev hun ved Oslo Centre for Biostatistics and Epidemiology ved UiO, i samarbeid med FHI. Prosjektet var en del av forskningssenteret Big Insight, som er spesialister på å utnytte stordata.
– Det fine med statistikk og matematikk er at det kan brukes til så mye, mener Engebretsen. - Jeg har jobbet med lakselus og rensefisk, med å spore overoppheting i skipsmotorer og med folks pantevaner. Statistikere trengs i de fleste bransjer.
– Jeg kunne ikke programmere da jeg begynte å studere, og det var heller ikke noe jeg gledet meg til. Men det var mye morsommere enn jeg trodde, og nå synes jeg det er kjempegøy!
– Unik løsning: Smart hodekamera kan frigjøre mange årsverk i politiet
