Japans digitalminister Taro Kono har tidligere lovet å fri byråkratiet fra antikvariske verktøy som telefaks og personlige stempler kalt hanko eller inkan, som i 1200 år har vært brukt til å signere dokumenter.
Floppydisker, CD-ROM og andre tilårskomne lagringsmedier skal også vekk. Denne uken erklærte han «krig» mot diskettene, en teknologi mange ikke har sett på flere tiår.
Diskettene er i mange tilfeller påkrevd når næringslivet fyller ut offentlige skjemaer i landet. Ifølge statsråden dreier det seg om 1900 rutiner eller prosedyrer som skal digitaliseres.
Saksbehandling ved hjelp av 1970-tallsteknologien floppydisk har sine ulemper. Ikke minst opplevde Tokyo-politiet det i julen 2021, da de klarte å rote bort disketter med persondata om 38 personer som søkte kommunal bolig, viser et oppslag i storavisa The Mainichi.
Lovverket må tilpasses før dette kan skje. Juridiske hindre for en modernisering til blant annet lagring i nettsky er blant utfordringene en ny regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe skal se på, ifølge nyhetsbyrået Bloomberg.
Yngre lesere får være unnskyldt hvis de aldri har sett, langt mindre brukt, en diskett. Sony lanserte den «moderne» utgaven på 3,5 tommer i 1981, formatet ble først standardisert og tatt bredt i bruk et par år senere, blant annet i Apple Macintosh, Atari ST og Amiga 500.
De kunne typisk lagre 1,44 megabyte med data, som ble skrevet på sirkelformede magnetplater. IBM fant opp diskettene på slutten av 1960-tallet. De første var 8-tommers floppydisker med en kapasitet på 80 kilobyte. 5,25 tommers disketten ble lansert i 1976.
