Onsdag fikk en rekke personer en e-post som tilsynelatende kommer fra Skatteetaten. Mailen er et klassisk phishing-forsøk der man forsøker å lokke kredittkort-opplysninger fra de som lar seg lure av innholdet.
E-posten refererer blant annet til domenet skatteataten.no, mens avsenderen er fra domenet department.com. Lenken man blir bedt om å trykke på viser til en utenlandsk adresse.
Skatteataten.no er et fungerende domene, som viser til en nettside med google-annonser. Innehaveren av dette domenet er nordmannen Dan Henrik Høidahl.
Han står oppført som kontaktperson og daglig leder i en lang rekke NUF-selskaper. Dette er norske filialer av utenlandske foretak, men har etter det digi.no erfarer ingen virksomhet annet enn å eie domener i Norid. Med andre ord: Klassisk domenehai-virksomhet.
Men det må understrekes: Det eneste som forbinder det pågående phishing-forsøket med domenenavnet Skatteataten.no er at denne adressen har blitt brukt i svindel-eposten. Ingen ting tyder på at det er noen annen forbindelse.
Itslarning.no
Ett av selskapene Høidahl er oppført på Rodeo Europe Limited. Foruten å ha domenet skatteataten.no har dette selskapet også domenene canaldigita.no, yrr.no, itslarning.no og en rekke andre feilstavelser av kjente nettjenester. For en komplett oversikt over hva dette selskapet har registert, sjekk denne lenken.
Låner ut navnet
– Jeg eier noen NUF-selskaper som rett og slett bare driver med domenekjøp. Men jeg har per i dag ingen ting med driften av disse selskapene å gjøre, sier Høidahl til digi.no. Han forteller at han bare låner ut navnet sitt og at han ikke aner hva domenene blir brukt til. Til daglig jobber østlendingen i 20-årene som roadie for et rockeband.
– Dette får jeg en liten sum for, men det koster mer enn det smaker, sier mannen som er bosatt på Østlandet, til digi.no. Han forteller at han nå vil trekke seg fra opplegget.
– Dette har vart i halvannet års tid, men det er en prosess på gang for å bytte daglig leder eller kontaktperson. Det kommer en annen fyr og tar over. Men jeg kan ikke slette disse selskapene, sier Høidahl, som er fortvilet over at et av hans domener har blitt brukt til denne virksomheten.
Bakmenn
Hvem som står bak vil ikke Høidahl fortelle om, annet enn det dreier seg om folk i Sverige og utlandet.
– De er ufattelig flinke business-menn, men de er nok litt sleipe av seg, sier Høidahl.
Han forteller at han har fått en rekke henvendelser og telefoner, blant annet fra Vegvesenet, som krever at han slettet en avart av deres domene.
Hundrevis av domener
– Flere har sagt at de skal klage til Norid. Jeg har også tatt kontakt med Norid for å fortelle det som det er: At det ikke er jeg som holder fortet her. Men det virker som om de er ganske liberale og at de ikke slår så hardt ned på dette.
Selv er han usikker på hvor mange domenenavn som står knyttet til hans navn. Han tror det kan dreie seg om rundt 100 domeneadresser per foretak, og siden han står oppført med fem firma betyr det ca. 500 adresser. Fra høsten 2011 ble grensen for hvor mange domenenavn et foretak kan inneha hevet fra 30 til 100.
Betydelig ansvar
Hilde Thunem, daglig leder i Norid, vil ikke kommentere denne saken spesifikt, men forteller at når man registrerer et domene under .no så må man gi en egenerklæring hvor man påtar seg ansvar for hvordan domenet blir brukt.
Av Norid-regelverket fremgår det blant annet at: «Søker skal forsikre seg om at registreringen av domenenavnet ikke er i strid med regelverket eller med norsk lov eller tredjemanns rettigheter, og ikke uberettiget gir inntrykk av å angå offentlig forvaltning eller myndighetsutøvelse. Norid foretar ingen kontroll av dette. Søker bærer selv det fulle ansvar, herunder straffansvar og erstatningsansvar, for følgene av registrering av domenenavnet og bruken av dette.»
Kontaktpersonen er altså i ytterste konsekvens strafferettslig ansvarlig for hvordan domenet blir bruk.
Man sier også ja til å akseptere avgjørelser i domeneklagenemda. Her blir enkle og åpenbare tvister om domenenavn behandlet. Taper man en slik klagesak må man også ut med klage-gebyret som er på et 3440 kroner.
– Man må altså være forsiktig med hva man skriver under på, sier Thunem til digi.no.
Les også:
- [15.12.2011] Advarer mot skrivefeil i nettadressen
- [19.10.2011] Lar bedrifter søke om flere domenenavn
