I september og oktober i år gjennomførte Economist Intelligence Unit på oppdrag fra programvareleverandøren Mercury en spørreundersøkelse blant 758 IT-ledere fordelt på 14 land i Europa og 7 i Asia, der temaet var gevinster og utfordringer ved IT-tjenesteutsetting («outsourcing»). digi.no har gått gjennom undersøkelsen med Mercurys europeiske markedssjef Elie Kanaan og konsulent Roger Østvold i Accenture Norge.
– Undersøkelsen viser at oppfatningen av tjenesteutsetting dreier seg i stadig større grad om strategiske problemstillinger, ikke bare kostnadsreduksjoner, selv om disse også er viktige, sier Kanaan. – Bedriftene er stadig mer opptatt av å øke kvaliteten på IT-tjenestene de bruker, og av å måle hvilke verdier IT tilfører resten av bedriften. Begge disse faktorene betraktes som viktigere enn kostnadsreduksjon, både når det gjelder utfordringer IT-avdelingen står overfor, og i hva man forventer av en eventuell tjenesteutsetting.
Blant utfordringene til IT-avdelingen er også sikkerhet og vern om data viktigere enn kostnadsreduksjon, men dette momentet spiller ingen spesiell rolle i forhold til hva man forventer av tjenesteutsetting. Undersøkelsen avdekker at man i Norden er generelt mer opptatt av IT-sikkerhet enn i Asia og resten av Europa.
Undersøkelsen stiller flere spørsmål knyttet til kompetanse og tjenesteutsetting. Det å få tak i kompetanse som man ikke har innenhus, betraktes ikke som noe spesielt problem, og IT-lederne er heller ikke spesielt opptatt av hvordan de skal holde på kompetanse som er bekymret for egen karriere.
Svarene på spørsmålet om hva slags forventninger man har til eventuell tjenesteutsetting, forklarer hvorfor: 48 prosent mente at det å få tak i kompetanse man selv ikke besitter er noe av det viktigste ved tjenesteutsetting. Til sammenlikning plasserte 44 prosent kostnadsreduksjon i kategorien spesielt viktig, mens bedre tjenestekvalitet fikk 40 prosent og målbar gevinst ved IT-bruk fikk 36 prosent. Her følger Norge den europeiske oppfatningen.
Spørsmål knyttet til hindringer mot tjenesteutsetting, avdekker derimot trekk som er helt særegne for Norge.
I undersøkelsen som helhet svarer 53 prosent at avhengigheten av tredjepart er blant de viktigste hindringene mot tjenesteutsetting. 53 prosent oppgir risikoen for dårligere tjenestekvalitet, og 46 prosent oppgir problemet med å opprettholde innsyn i nøyaktig hva som skjer innen IT når tjenestene er satt ut.
Bare 30 prosent oppfatter at offentlig motstand mot å eksportere IT-jobber til utlandet er en stor hindring. Denne faktoren skåret lavest av alle.
I Norge derimot oppfattes offentlig motstand mot eksport av arbeidsplasser som en like alvorlig hindring mot tjenesteutsetting som muligheten for redusert innsyn, begge skårer godt over 50 prosent. Frykten for motstand mot jobbeksport er betraktelig høyere i Norge enn i de andre nordiske landene. I Danmark er frykten nede på gjennomsnittet i undersøkelsen.
Verken Østvold eller Kanaan har noen fullgod forklaring på dette forhold, annet enn å henvise til tradisjonelt sterk motstand mot at folk tvinges til å bytte jobb.
– Undersøkelsen gjenspeiler for Norges del at tjenesteutsetting betraktes som et strategisk tiltak for å oppnå langsiktige fordeler utover rene kostnadsreduksjoner, og at IT-ledere har oppfatninger i samsvar med det leverandørene av tjenesteutsetting kan tilby, sier Østvold.
Det trengs imidlertid særnorske tiltak i bedriftene som vurderer tjenesteutsetting, for å overbevise IT-folkene og opinionen at «outsourcing» er reelt sett til felles beste.
Les også:
- [01.12.2004] Derfor vokser Accenture igjen
- [22.11.2004] IT-markedet: Den globale utfordring
- [22.11.2004] Umulig å flagge ut tusener av IT-jobber
- [16.11.2004] Titusener av IT-jobber på rømmen